Arkitektnytt

I en artikkel på nrk.no i dag fremstår arkitekt Julien De Smedt som generelt misfornøyd med det nye anlegget i Holmenkollen. I overskrifts form fremheves det at den opprinnelige ideen om en lysstråle fra toppen av bakken ikke er blitt gjennomført, og arkitekten siteres på at ”bakken ikke ble slik vi hadde tegnet den”. I kommentarfeltet på nrk.no ble arkitekters forfengelighet på raskt et tema.

– Har dere problemer med å stå inne for bygget slik det ser ut nå?

– Som helhet er vi svært fornøyd med Holmenkollbakken, sier Julien De Smedt til Arkitektnytt. – Vi er kommet langt og har oppnådd mye siden vi vant konkurransen i 2007. Det overordnede designet har blitt bedre og skarpere og vi har fått til både platå på toppen og å fullføre vindskjerm og fasade. Dette er vi svært fornøyd med, og byggets fjernvirkning og profil er vi svært stolte over.

– Detaljtegninger ikke fulgt

De Smedt understreker at uttalelsene på nrk.no er tatt ut av sammenheng og klippet sammen med eldre kommentarer som til sammen gir et skjevt bilde av problemstillingen.

– Hva har dere vært uenige med byggherren om? Hva slags avgjørelser har vært i strid med deres idé?

– Vi har hatt flere utfordringer i løpet av prosjekteringsfasen av Holmenkollbakken. De fleste er blitt løst fortløpende. Det vi nå er bekymret for, er detaljene. Ved flere tilfeller har vi dessverre opplevd at våre tegninger ikke er blitt fulgt, uten at dette er kommunisert til oss. Dette har flere steder et svært uheldig resultat, spesielt når det gjelder nærvirkningen. Vi er i dialog med byggherre om å rette opp en del av disse detaljene i etterkant av VM, en dialog vi håper fortsetter som planlagt etter at mesterskapet er avsluttet.  

– Risikerer dårlig omdømme

Arkitektene frykter at fokus på den manglende lysstrålen kan føre til en avsporing av debatten, og de får støtte av Norske Arkitekters Landsforbunds president Kjersti Nerseth.

– Dette handler om større og viktigere spørsmål, nemlig om offentlige byggherrers ansvar for å gjennomføre prosjekter på en skikkelig måte i etterkant av arkitektkonkurranser, sier Nerseth.

– Hvorfor mener NAL det er viktig å diskutere gjennomføringen av Holmenkollen-byggingen?

– Først vil jeg understreke at jeg uttaler meg på generelt grunnlag, siden vi i NAL foreløpig ikke kjenner detaljene i hva som har vært uenighetene mellom arkitekt og utbygger her. Det vil vi nå undersøke nærmere. Generelt vil jeg si at hvis arkitekter som har vunnet norske konkurranser om offentlige prosjekter erfarer at de ikke får følge prosessen til mål, risikerer vi å pådra oss et dårlig omdømme. Konsekvensen kan være at de gode arkitektkontorene, nasjonale og internasjonale, avstår fra å delta i store offentlige konkurranser.

– Hva kan gå galt underveis?

– I det et arkitektkontor vinner en konkurranse, er bare en liten prosentandel av objektet prosjektert; det er et skisseforslag. Ofte gjenstår størstedelen av det som skal tegnes og planlegges før bygget står ferdig. Det må dessuten gjøres endringer underveis, ofte mange og store, og det er viktig at dette skjer på en tilfredsstillende måte. Hvis det er noen andre enn det vinnende arkitektkontoret som gjør størsteparten av prosjekteringen, sier det seg selv at bygget ikke får en gjennomført detaljering og helhet som samsvarer med vinnerforslaget fra konkurransen. Alle, og særlig de som skal bruke byen vår, er tjent med at vi får gjennomført og god offentlig arkitektur, sier Nerseth.