Arkitektakademiet ved en skillevei?
– Diskusjonen om en eventuell omorganisering av Akademiet har pågått lenge og ble påskyndet av det forrige landsstyret, sier NALs president Kjersti Nerseth. – Nå skal det sittende landsstyret ta stilling til spørsmålet.
”Sak 36: Akademiet” på landstyremøtets dagsorden i Bergen 28. og 29. mai varsler faglige og økonomiske endringer som kan få omfattende konsekvenser for Norske arkitekters landsforbund, så vel som for dets mulige samarbeidspartnere i en eventuell framtidig fusjon.
– NAL har hatt samtaler med AHO, NTNU og BAS, og gjort sine undersøkelser på forskjellig hold, nå er det opp til landsstyret å komme fram til en innstilling som representantskapet skal behandle på RS-møtet i november.
– Hva går denne innstillingen ut på?
– Som landsforbundets president mener jeg at saken bør behandles i landsstyret før den offentliggjøres, uansett hva utfallet blir. Kort sagt dreier det seg om følgende valg: Om NAL-Akademiet skal fortsette som før, eller inngå i en større organisatorisk sammenslutning. Det er her sakens kjerne ligger.
– Står NAL i fare for å miste et av sine flaggskip?
– Hvis flere eiere kommer inn i bildet, er det klart at NALs myndighet over Akademiet blir mindre enn den har vært. – Det avgjørende må være at kvaliteten på Akademiets virksomhet blir best mulig. Vi er i alle fall nødt til å tenke oss grundig om før vedtaket fattes, avslutter Nerseth.
Utvidet etterutdanningstilbud
– Både AFAG og Arkitektbedriftene går inn for arbeidsgruppens modell som legger opp til et felleseie mellom alle bransjeorganisasjonene, forteller Akademiets fungerende leder Trond Kanstad. – NIL og NLA har gitt sin tilslutning, NLA riktignok med visse forbehold.
– Hvorfor er en slik sammenslutning nødvendig?
– Fordi et delt eierskap vil føre til flerfaglighet, større bredde og et mer profesjonelt etterutdanningstilbud. Akademiets målgruppen er blitt utvidet, og kravene fra samfunnet har økt de siste årene når det gjelder profesjonalisering, lovverk, ny teknologi og så videre.
NAL har samarbeidet med Arkitektbedriftene og andre organisasjoner i lang tid, konstaterer Kanstad, så i realiteten innebærer ikke fusjonen en radikal forandring.
Han mener at man kan betrakte det hele som en formalisering og styrking av allerede etablert felles praksis.
– Vil vi oppleve at institusjonen flytter ut av Arkitektenes Hus, nitti år etter at Det Norske Arkitektakademi ble opprettet av NAL?
– Ikke hvis arbeidsgruppens forslag om samlokalisering mellom NAL og Akademiet blir vedtatt, og godkjent av de nye deleierne, sier Trond Kanstad til slutt.
Da Akademiet så dagens lys i 1923, sto Norge foran en omfattende industrialisering og urbanisering. I dag er det helt andre samfunnskrefter som preger arkitektfagets mange oppgaver fra interiør og byggverk via landskap til by- og stedsutvikling.
Alt tyder på at dette hamskiftet er i ferd med å transformere de involverte yrkesgruppenes holdninger til hvordan den livslange læringen skal tilrettelegges og utføres.
