Arkitektnytt

Vi er på verdenstoppen i økonomiske bidrag, og det går nesten ikke en dag uten reportasjer, innlegg og artikler om dette. Forskning og høgere læresteder er virksomme i land i Sør, og et utall frivillige organisasjoner eller NGOer driver med Norad- og/eller UD-støttet humanitær- og katastrofe-innsats mange steder på kloden, kanskje spesielt med flyktninger og innen miljøvern og kvinnerettet arbeid.

Ute i verden er mange arkitekter engasjert i spesielt gjenoppbygging innen ulike NGOer – som Architecture for Humanity, Architects for Aid (A4A), Architects without Borders etc, men ikke i Norge. Det burde være interessant å finne ut hvorfor. Kanskje var meningen med OAF-møtet å diskutere hvorvidt det er en god idé å starte en slik organisasjon her, men det ble litt for kort og hektisk til den slags overlegninger.

Det er nok å gjøre, men de som eventuelt går med slike tanker, burde ta for seg den omfattende internasjonale evalueringen som fulgte i kjølvannet av tsunamien (Tsunami Evaluation Coalition, se: www.tsunami-evaluation.org). Den var såpass kritisk at mange begynte å kalle gjenoppbyggingen for den andre katastrofen. En av mange grunner til det var de mer og mindre kompetente NGOene som strømmet til for å hjelpe med det de kunne – blant annet arkitekter med hustegninger for utfattige fiskere basert på småborgerlige vestlige modeller.

En av de klokeste beslutninger som ble tatt under dette arbeidet, var da Norges Røde Kors satte store deler av de innsamlete midlene ubrukte inn i banken. I katastrofeområdene var det rett og slett for mye penger og folk – og dårlig organisert og politisk overstyrt innsats.

Riktignok har Norsk Form med prosjektet Design uten grenser gjort interessante framstøt (se: www.norskform.no), og spesielt mineryddingsutstyret som er utviklet og utformet, har fortjent de prisene det har fått. Her dreier det seg imidlertid ikke om en idealistisk/frivillig organisasjon, men om et vesentlig statsstøttet tiltak. HABITAT Norge (se: www.habitat-norge.org) er en NGO som har eksistert i 20 år og hele tida har hatt problemer med både oppslutning og økonomi. Hensikten har aldri vært å drive prosjektarbeid, men opplysning og påvirkning omkring internasjonale by- og bosettingsspørsmål – riktignok med medlemmer som har mye ute-erfaring. Ellers knytter de fleste store organisasjonene i bransjen – som Flyktningehjelpen, Norsk Folkehjelp, Røde Kors osv. – ofte nødvendig fagkompetanse til prosjekter og ellers ved behov. 

Architectecture for Humanity er en US-basert nettverksorganisasjon (se: www.architectureforhumanity.org) med høye ambisjoner, markedsføringskapa­sitet og internasjonal aktivitet, og en økonomi basert på veldedighet og trolig lave honorarer. Gjennomgangen en av grunnleggerne – Kate Stohr – ga på møtet, ble litt for heseblesende til å komme med en bredere vurdering av innsatsen. Imidlertid kom prosjektet de har i gang etter Katrinas herjinger langs Gulf-kysten, klart ut som det mest spennende i presentasjonen. Her er organisasjonen på hjemmebane, og de drar nytte av erfaringer de har gjort i forbindelse med gjenoppbygging andre steder i verden. Resultatet var målrettete prosesser og tilsynelatende godt tilpassete produkter.

Ved oppstart av en eventuell ny NGO her på berget må en, i tillegg til å løse organisatoriske utfordringer og få økonomien på plass, finne ut hvordan norske arkitekter nå til dags kan handtere prossesrettet planlegging og prosjektering, om de har ferdigheter som effektivt kan møte fattige og utsatte gruppers behov, tilstrekkelig kunnskap om fremmede klimatiske og tekniske forhold og materialbruk, og nødvendig kjennskap til sosiale betingelser og kulturell dynamikk. Eller om de rett og slett trenger omfattende omskolering? Eller om det mest hensiktsmessige er å søke kontakt med én eller flere av de organisasjonene som allerede finnes?

Videre må det være tillatt å spørre om hvor godt yngre kollegaer vil klare seg i felt under forhold preget av varierende – ofte ikke-eksisterende - strømtilførsel og mangelfull internettforbindelse, dårlig med utstyr og programvare og med varme og fuktighet som gjør at papiret kryper og krymper på tegnebordet.

Det ble på møtet oppfordret til innsats i Myanmar eller Burma. Både Sri Lanka og Indonesia er relativt åpne demokratier, og her ble mange NGOer klart misbrukt av myndighetene under gjenoppbyggingsarbeidet etter tsunamien. Hva et lukket militærdiktatur kan få til av politisk manipulasjon med velmenende vestlige prosjektinitiativ i en kaotisk krisesituasjon, er til å miste nattesøvnen av.