Arkitektnytt

I slutten av november møttes teamene i parallelloppdraget på Brøset til midtveisseminar for å presentere prosjektene sine, utveksle ideer og diskutere en klimanøytral bydel i Trondheim. Arkitektnytts utsendte fikk være observatør.

Til stede på seminaret var, i tillegg til de fire deltakende teamene, en evalueringskomité, et fagpanel med forskere og fagpersoner fra NTNU, Sintef, Statsbygg og Trondheim kommune, og diverse observatører.
Utredningsformen som er valgt for Brøset, er «åpne parallelle oppdrag», der hensikten er at teamene skal dele erfaringer med hverandre, med ulike aktører, og at evalueringskomiteen har mulighet til å påvirke hvilken retning prosjektene går i etter seminaret.

Hvordan redusere klimagassutslipp?

– Vi skal utveksle ideer, vi skal gjøre hverandre bedre, vi skal spille med åpne kort. Alt som kommer av ros og innspill, skal gjøre prosjektene bedre, var budskapet fra Maren Hersleth Holsen, leder i NAL Ecobox, som åpnet seminaret.

De fire teamene, med deltakere fra Norge, Finland og Danmark, har siden et to-dagers oppstartsseminar i oktober jobbet på hver sin kant for å skape en klimanøytral bydel. Før presentasjonene var de ulike teamene spente på hva de andre kom til å presentere, mens evalueringskomiteen gledet seg til å få et første innblikk i de ulike prosjektene, og det viste seg snart at teamene hadde valgt ulike strategier for å nå målene om redusert CO2 utslipp.

– Vi ønsker å lage en kultur hvor folk ikke ønsker å jobbe overtid. I stedet baker beboerne brød i felles steinovner, og bruker felles snekkerverksteder. Man ønsker å være på Brøset – det er denne kulturen som skal få oss ned til tre tonn CO2, presenterte Ole Henrik Einejord fra Code Arkitektur.

Et aspekt som ble diskutert på seminaret, var hvorvidt Brøset skal være bydel for de som allerede har et miljøengasjement, eller om det skal være et område for hvermannsen som inspirerer til en mer bærekraftig livsstil.

– Hvordan kan Brøset smitte over på beboerne, og ikke bare over på de som er smittet på forhånd, spurte Erling Holden fra evalueringskomiteen.

Det danske teamet fra SLA, Adept Architects, Atkins, Life og Susturb stilte spørsmål om hva det er som skal binde folk sammen på Brøset. I Freiburg var det motstand mot atomkraftverk som skapte engasjement og et felles bånd, og de var nå i søken etter en liknende fellesfaktor for Brøset.

Det er verdifullt at teamene kan lære av hverandre, og det er viktig med erfaringsutveksling når vi nå jobber med noe nytt, mener Are Øyasæter fra Trondheim kommune. ?Foto: NAL Ecobox/Guro Aalrust

Åpen prosess

Parallelloppdraget gjennomføres som en åpen prosess, en metode som blant annet har vært brukt i Danmark. Are Øyasæter, prosjektleder for Brøset-prosjektet i Trondheim kommune, forteller til Arkitektnytt at motivasjonen for å velge en slik prosess var at størrelsen på planoppgaven involverer mange hensyn og nye problemstillinger som det er viktig å gi rom for.

– Planleggingen foregår over så lang tid at det ikke er sikkert det er smart å satse alle kortene på ett prosjekt, sier Øyasæter.

I konkurransegrunnlaget var det definert et krav om tverrfaglig kompetanse i teamene som samlet kunne føre til en klimanøytral byforming, med et minstekrav til teamene om å ha kompetanse innen arkitektur og planlegging, landskapsarkitektur, trafikkplanlegging og klima- og miljøplanlegging.

Øyasæter mener at utredningsformen åpner for god behandling av deltakerne, og synes det er verdifullt at teamene og andre aktører kan lære av hverandre underveis. Trondheim kommune har lagt opp til en åpen prosess for Brøset. Tilbakemelding fra teamene på prosessen så langt har vært stort sett positive.

– Man ville jo ikke latt seg velge ut til parallelloppdraget, om man ikke syntes en åpen prosess var en interessant måte å jobbe på, sier Øyasæter.

Det har vært mye forhåndsomtale og medieoppmerksomhet rundt prosjektet. Kommunen har arrangert medvirkningstorg med over hundre deltakere hvor befolkningen fikk anledning til å snakke med fagfolk, forelest om prosjektet i mange fora, og hatt prosjekter i nærliggende skoler.

– Brøset er sannsynligvis det første parallelloppdraget der man har prøvd å se på sammenhengen mellom livsstil, byplanlegging og arkitektur, og CO2-utslipp, sier Øyasæter.

Del av Framtidens byer

Prosessen startet våren 2007 som et initiativ fra en tverrfaglig gruppe forskere fra NTNU og Sintef, planleggere og offentlige institusjoner med en visjon om å skape en karbonnøytral bebyggelse i Trondheim.

Brøset ble valgt som et aktuelt område, og ble senere et pilotprosjekt i Framtidens byer, da programmet ble opprettet i 2008. Trondheim valgte som eneste kommune i programmet å utvikle en større bydel fra grunnen av, og var dermed tidlig ute med å si at alle de fire fokusområdene i Framtidens byer skulle kombineres i ett prosjekt helt fra starten av.

Dette ble sett på som en unik mulighet til kompetanseutvikling innad i kommunen og til å diskutere hvordan klimautfordringene kan ivaretas på alle nivå innen byutviklingsområdet. Kommunen har hele veien hatt et tett samarbeid med forskningsteamet, og Øyasæter ser det som en styrke å ha de med på laget, da forskningsteamet har en kompetanse som de ansatte i Trondheim kommune ikke nødvendigvis sitter på.

Ingen fortrinnsrett

Parallelloppdraget avsluttes med et nytt møte i slutten av januar, hvoretter teamene får en uke til finpuss før prosjektene stilles ut. Det vil ikke kåres en vinner, og Trondheim kommune står fritt til å bruke de ulike løsningsforslagene som innspill til utforming av en områdeplan for Brøset. Ingen av de deltakende teamene er forespeilet å være med på videre planarbeid og vil heller ikke ha noen fortrinnsrett dersom det skulle avholdes fremtidige konkurranser om videre utvikling av bebyggelse på Brøset.

.