Nyheter
Ansvarsforsikring er annerledes
Det er lett å skaffe seg forsikring. En telefon til et forsikringsselskap, og vips er du forsikret. Er det ikke sånn med ansvarsforsikring også? På mange måter, jo. Men det er et stort unntak, og det er ved bytte av selskap.
2. november 2004
Med bil er det lett å konstatere skadetidspunktet. Det kommer som oftest med et kjempesmell. Slik er det med de fleste forsikringer, tapet oppstår idet skaden har skjedd. Derfor er det også lett å bytte denne type forsikring, skjæringstidspunktet er forfallsdato. Skjer det uhell før den dato, skal forrige selskap dekke tapet, skjer uhellet etter, er det det nye selskapet som må dekke tapet.
Skade og tap
Med ansvarsforsikringen er det annerledes. Nøkkelspørsmålet er: Når oppstår tapet?
Arkitekten sitter med sine tegninger. Dørskjema tegnes, 90 cm balkongdører har karmmål 890x2090 mm. Et år senere kommer varselet fra byggeplassen: Balkongdører i omsorgsboliger med livsløpsstandard skal ha bredde 100 cm! Nye dører må bestilles. Byggherren varsler arkitekten om at han må belage seg på å ta kostnaden. Hvordan er det med forsikringen?
Dagens forsikringsvilkår er slik at arkitekten må ha gjeldende ansvarsforsikring på to ulike tidspunkt for å være dekket. For det første må han være forsikret på det tidspunkt skaden skjedde, og skadetidspunktet regnes til den tiden prosjekteringen pågikk. Skal en være pirkete, er det datoen på tegningen som legges til grunn. Det andre tidspunktet der forsikringen må gjelde, er når tapet oppstår og krav om erstatning blir fremsatt. Dette bestemmes i stor grad av når feilen oppdages. I eksemplet ovenfor ble feilen oppdaget etter at dørene var montert på bygget. Nye dører må produseres, de gamle dørene må ut, dørutsparingene utvides og de nye dørene monteres. De gamle dørene tilfaller i prinsippet arkitekten og forsikringsselskapet, men i realiteten har de ingen verdi.
Mellom to stoler
Hvis arkitekten har hatt forsikring i samme selskap hele tiden, er det likevel ikke noe problem, bare sure penger i form av egenandel å måtte ut med. Men la oss si at arkitekten har byttet selskap i løpet av den tiden som har gått, hva da? Arkitekten ringer til sitt første selskap. Men nå sier det gamle selskapet: «Beklager, riktignok var du forsikret hos oss da feilen ble gjort, men du var ikke forsikret hos oss da dette tapet oppsto. Siden du syns dette nye selskapet var så mye bedre, får du henvende deg dit.» Men da svarer det nye selskapet: «Denne feilen ble jo gjort lenge før du tegnet forsikring hos oss, så tapet dekkes ikke av din forsikring her.» (Tidligere ville NPAs forsikring ha tatt det, men vilkårene ble endret 1.1.2003.)
Rettslig sett er arkitekten likevel erstatningspliktig. Hvis oppdragsgiver har et berettiget erstatningskrav, må altså arkitekten i et slikt tilfelle dekke hele tapet selv. Det er slike ting som gjør at forsikringsvilkår er minst like viktig som selve premien, hvis en vurderer å bytte selskap.
Penger å spare
Det kan være et skille på 10–15 000 kroner i årlig forsikringspremie for et arkitektkontor med 6–8 arkitekter, bare på grunn av ulike forsikringsvilkår. For det er jo ikke slik at arkitekter gjør færre prosjekteringsfeil etter at de har skiftet forsikringsselskap. Risikoen for at det kommer et erstatningskrav i en ansvarsforsikring er stort sett den samme, uavhengig av selskap. Men vilkårene er da de samme, tenker kanskje de fleste. Ja, 3 millioner pr skadetilfelle, 9 millioner totalt, og 5 millioner for skade på tredjemann er nok likt. Ikke fordi selskapene syns det er fint, men fordi dette kreves i de fleste kontrakter, f.eks. de som er basert på NS 8401.
Ulikheten kommer til syne på to andre fronter. For det første er det slik at jo høyere egenandel en har, jo lavere er premien. Her er det ganske store beløp å spare på premien, til og med uten å skifte selskap. En reduksjon på 15 000 som eksemplet ovenfor viser til, kan fint oppnås bare med en høyere egenandel. Det andre som kan slå ut på premien, er om selskapet har en bonus- eller malusordning. Bonuser er velkjent fra bilforsikring. Jo flere år du kjører skadefritt, jo lavere premie. Malus er det motsatte. Flere erstatningsutbetalinger innen en gitt tidsramme, f.eks. to år, kan både resultere i vesentlig større egenandel og høyere premie.
Billig kan bli dyrt
Ved skifte av forsikringsselskap er det imidlertid et tredje element som også kan bety lavere premie, i hvert fall på kort sikt. La oss holde oss til eksemplet ovenfor, arkitekten med balkongdørene.
Arkitekten valgte å bytte ansvarsforsikring fra selskap A til selskap B. I det øyeblikk forsikringsforholdet var avsluttet, kunne selskap A sette strek over risikoen for at et erstatningskrav kunne komme. Ingen risiko for mulige fremtidige tapsbomber. For det nye selskap B er arkitekten til å begynne med en meget god kunde. Når han tegner ny forsikring, har han jo ikke rukket å prosjektere noe som helst. Det er altså null risiko for en erstatningsutbetaling. Først etter fem år vil den nye kundens skaderisiko komme opp på det gjennomsnittsnivået som danner grunnlaget for premieberegningen. Dette er da også grunnen til at selskap B kan tilby en ekstra rabattert premie til en ny kunde. Flere penger å spare for arkitekten, tilsynelatende. Men som påvist ovenfor sitter han igjen med en udekket risiko for erstatningskrav knyttet til den prosjektering han gjorde mens han var forsikret i selskap A, men som først blir oppdaget etter at han er gått over til selskap B (se figur).
Som gjennomsnittsbetraktning kan en si at det er svært få erstatningskrav som kommer mer enn fem år etter at prosjekteringen er utført. På den annen side tar det som sagt like lang tid før alle erstatningskrav som måtte komme er forårsaket av feil gjort etter overgang til det nye selskapet.
Forsikring mot manglende forsikring
Ved bytte av selskap er det fullt mulig å forsikre denne udekkede skaderisikoen. Forsikringen tegnes i det nye selskapet, og kalles gjerne retroaktiv forsikring. Det spiller på at det er forsikring som dekker aktivitet som allerede er tilbakelagt. Hadde arkitekten tegnet slik forsikring ved bytte av selskap, så ville han også vært dekket for det kravet som kom da balkongdørene måtte byttes. Men da ville nok langt på vei «vinningen gått opp i spinningen» når det gjelder redusert premie.
Den som «shopper» forsikring i markedet, og bare sammenligner premie, risikerer altså å få seigt kjøtt istedenfor mør biff. Det er forsikringsvilkårene knyttet til egenandel og eventuell bonus- eller malusordning som gjør den vesentligste forskjellen. Så kommer selskapenes iver etter å kapre kunder ved hjelp av rabatt på premien ved nytegning på en god andreplass.
Skade og tap
Med ansvarsforsikringen er det annerledes. Nøkkelspørsmålet er: Når oppstår tapet?
Arkitekten sitter med sine tegninger. Dørskjema tegnes, 90 cm balkongdører har karmmål 890x2090 mm. Et år senere kommer varselet fra byggeplassen: Balkongdører i omsorgsboliger med livsløpsstandard skal ha bredde 100 cm! Nye dører må bestilles. Byggherren varsler arkitekten om at han må belage seg på å ta kostnaden. Hvordan er det med forsikringen?
Dagens forsikringsvilkår er slik at arkitekten må ha gjeldende ansvarsforsikring på to ulike tidspunkt for å være dekket. For det første må han være forsikret på det tidspunkt skaden skjedde, og skadetidspunktet regnes til den tiden prosjekteringen pågikk. Skal en være pirkete, er det datoen på tegningen som legges til grunn. Det andre tidspunktet der forsikringen må gjelde, er når tapet oppstår og krav om erstatning blir fremsatt. Dette bestemmes i stor grad av når feilen oppdages. I eksemplet ovenfor ble feilen oppdaget etter at dørene var montert på bygget. Nye dører må produseres, de gamle dørene må ut, dørutsparingene utvides og de nye dørene monteres. De gamle dørene tilfaller i prinsippet arkitekten og forsikringsselskapet, men i realiteten har de ingen verdi.
Mellom to stoler
Hvis arkitekten har hatt forsikring i samme selskap hele tiden, er det likevel ikke noe problem, bare sure penger i form av egenandel å måtte ut med. Men la oss si at arkitekten har byttet selskap i løpet av den tiden som har gått, hva da? Arkitekten ringer til sitt første selskap. Men nå sier det gamle selskapet: «Beklager, riktignok var du forsikret hos oss da feilen ble gjort, men du var ikke forsikret hos oss da dette tapet oppsto. Siden du syns dette nye selskapet var så mye bedre, får du henvende deg dit.» Men da svarer det nye selskapet: «Denne feilen ble jo gjort lenge før du tegnet forsikring hos oss, så tapet dekkes ikke av din forsikring her.» (Tidligere ville NPAs forsikring ha tatt det, men vilkårene ble endret 1.1.2003.)
Rettslig sett er arkitekten likevel erstatningspliktig. Hvis oppdragsgiver har et berettiget erstatningskrav, må altså arkitekten i et slikt tilfelle dekke hele tapet selv. Det er slike ting som gjør at forsikringsvilkår er minst like viktig som selve premien, hvis en vurderer å bytte selskap.
Penger å spare
Det kan være et skille på 10–15 000 kroner i årlig forsikringspremie for et arkitektkontor med 6–8 arkitekter, bare på grunn av ulike forsikringsvilkår. For det er jo ikke slik at arkitekter gjør færre prosjekteringsfeil etter at de har skiftet forsikringsselskap. Risikoen for at det kommer et erstatningskrav i en ansvarsforsikring er stort sett den samme, uavhengig av selskap. Men vilkårene er da de samme, tenker kanskje de fleste. Ja, 3 millioner pr skadetilfelle, 9 millioner totalt, og 5 millioner for skade på tredjemann er nok likt. Ikke fordi selskapene syns det er fint, men fordi dette kreves i de fleste kontrakter, f.eks. de som er basert på NS 8401.
Ulikheten kommer til syne på to andre fronter. For det første er det slik at jo høyere egenandel en har, jo lavere er premien. Her er det ganske store beløp å spare på premien, til og med uten å skifte selskap. En reduksjon på 15 000 som eksemplet ovenfor viser til, kan fint oppnås bare med en høyere egenandel. Det andre som kan slå ut på premien, er om selskapet har en bonus- eller malusordning. Bonuser er velkjent fra bilforsikring. Jo flere år du kjører skadefritt, jo lavere premie. Malus er det motsatte. Flere erstatningsutbetalinger innen en gitt tidsramme, f.eks. to år, kan både resultere i vesentlig større egenandel og høyere premie.
Billig kan bli dyrt
Ved skifte av forsikringsselskap er det imidlertid et tredje element som også kan bety lavere premie, i hvert fall på kort sikt. La oss holde oss til eksemplet ovenfor, arkitekten med balkongdørene.
Arkitekten valgte å bytte ansvarsforsikring fra selskap A til selskap B. I det øyeblikk forsikringsforholdet var avsluttet, kunne selskap A sette strek over risikoen for at et erstatningskrav kunne komme. Ingen risiko for mulige fremtidige tapsbomber. For det nye selskap B er arkitekten til å begynne med en meget god kunde. Når han tegner ny forsikring, har han jo ikke rukket å prosjektere noe som helst. Det er altså null risiko for en erstatningsutbetaling. Først etter fem år vil den nye kundens skaderisiko komme opp på det gjennomsnittsnivået som danner grunnlaget for premieberegningen. Dette er da også grunnen til at selskap B kan tilby en ekstra rabattert premie til en ny kunde. Flere penger å spare for arkitekten, tilsynelatende. Men som påvist ovenfor sitter han igjen med en udekket risiko for erstatningskrav knyttet til den prosjektering han gjorde mens han var forsikret i selskap A, men som først blir oppdaget etter at han er gått over til selskap B (se figur).
Som gjennomsnittsbetraktning kan en si at det er svært få erstatningskrav som kommer mer enn fem år etter at prosjekteringen er utført. På den annen side tar det som sagt like lang tid før alle erstatningskrav som måtte komme er forårsaket av feil gjort etter overgang til det nye selskapet.
Forsikring mot manglende forsikring
Ved bytte av selskap er det fullt mulig å forsikre denne udekkede skaderisikoen. Forsikringen tegnes i det nye selskapet, og kalles gjerne retroaktiv forsikring. Det spiller på at det er forsikring som dekker aktivitet som allerede er tilbakelagt. Hadde arkitekten tegnet slik forsikring ved bytte av selskap, så ville han også vært dekket for det kravet som kom da balkongdørene måtte byttes. Men da ville nok langt på vei «vinningen gått opp i spinningen» når det gjelder redusert premie.
Den som «shopper» forsikring i markedet, og bare sammenligner premie, risikerer altså å få seigt kjøtt istedenfor mør biff. Det er forsikringsvilkårene knyttet til egenandel og eventuell bonus- eller malusordning som gjør den vesentligste forskjellen. Så kommer selskapenes iver etter å kapre kunder ved hjelp av rabatt på premien ved nytegning på en god andreplass.