Arkitektnytt

NAL/NPAs konkurransekomité har ikke noe problem med å kjenne seg igjen i den virkelighet Gulden beskriver. Likevel tror vi ikke hans forslag er fornuftig. Det synet begrunner vi slik:
• Det er fortsatt viktig å skille klart mellom hva vi betegner som en arkitektkonkurranse, og hva som er en anbudskonkurranse. Den første prosedyren skal sette løsningsforslagets kvalitet i fokus, og skal i utgangspunktet ikke omfatte arkitektens honorartilbud som kriterium. Å inkludere anbudskonkurranser i NALs konkurranseregler ville uten tvil medvirke til å forkludre dette bildet.
• Anbudskonkurransene (særlig de i offentlig regi) er allerede gjennomregulert gjennom lov og forskrift om offentlige anskaffelser og ulike Norske Standarder. Vi tror det vil være forvirrende og uheldig å innføre særskilte bestemmelser i tillegg som skulle regulere arkitekters opptreden i anbudssammenheng.

• Bestemmelser som søker å regulere yrkesgruppers konkurranseadferd er strengt overvåket av Konkurransetilsynet. Den type bestemmelser som Gulden synes å se for seg (forbud mot prisdumping, bruk av boikott, eksklusjon av medlemmer osv.), ville garantert blitt nektet innført av tilsynet.

• Om nå vi nå likevel tillater oss det tankeeksperiment at slike regler ville blitt tillatt, tror vi effekten ville blitt dårlig. Vi har rett og slett ingen tro på at den «fagpolitiske lojaliteten» som Gulden forutsetter, virkelig foreligger i denne type saker. Vi er også skeptiske til at våre forbund ville kunne forsvare å bruke store ressurser på å håndheve slike regler gjennom markedsovervåking, skjønnsutøvelse og straffeforføyninger.

Betyr så dette at det ikke er noe vi kan gjøre for å komme prisdumpingen til livs? Vårt svar er at vi må satse på kontinuerlig informasjon og bevisstgjøring om hva som er «best practice», og hva som oppdragsgiver selv faktisk er tjent med. Det burde ikke være en altfor vanskelig pedagogisk oppgave å forklare at det er lite fornuftig å tildele et viktig og krevende oppdrag til den arkitekten som akter å jobbe færrest timer med oppdraget. Og situasjonen er slett ikke så helt dyster. Den faktiske situasjon er utvilsomt at stadig flere oppdragsgivere har innsett nettopp dette, og derfor er det i dag sjelden at man opplever anbudskonkurranser der lavest honorar er det eneste kriterium.
Gulden beklager at NAL har valgt å prioritere revisjon av de etiske regler i stedet for nye konkurranseregler. Vi har vondt for å se at dette er noen berettiget kritikk. Etiske problemstillinger blir stadig mer sentrale i dagens samfunn, og et oppdatert, moderne etisk regelverk er helt nødvendig for alle yrkesgrupper. Dessuten handler jo mange av bestemmelsene i NALs etiske regler nettopp om de kollegiale og lojalitetsmessige forhold som Gulden selv er så opptatt av.
Han gjør også et lite utfall mot NALs definisjon av «parallelle oppdrag». Det er selvsagt bare tull, sier han, når det i dagens konkurranseregler heter at «Parallelle oppdrag er ikke konkurranse». Her røper han at han, dessverre i likhet med mange andre, har fulgt dårlig med i timen.

Parallelloppdrag har gjennom mange år vært definert i den felles nordiske konkurransekultur som en utredningsform, ikke en konkurranseform. Det er en prosedyre der flere arkitekter parallelt arbeider med samme problemstilling, mot et på forhånd avtalt likt honorar. Det tildeles ikke noe etterfølgende oppdrag, det skjer ingen rangering eller premiering, og oppdragsgiver står fritt til å benytte det innleverte materiale i ettertid. Og følgelig: Det er ikke noe poeng i å legge mer arbeid i oppdraget enn hva det avtalte honorar tilsier. Og motsatt: Der det virkelig er en konkurranse om et oppdrag eller en premie, der skal begrepet «parallelloppdrag» ikke benyttes, men derimot «åpen/begrenset/lukket eller invitert konkurranse». Vi oppfordrer alle til å være seg bevisst denne distinksjonen!