Arkitektnytt

Følgende annonse står å lese under headingen «konkurranser» i Arkitektnytt 07/05:

«Kirke i Åndalsnes Prekvalifisering av arkitekter
Det planlegges å bygge kirke i Åndalsnes. Bruttoareal er ca 1000 kvm. Stiftelsen Åndalsnes bygger kirke, som er en privat stiftelse, inviterer i den anledning til prekvalifisering av arkitekter.
Prekvalifiseringen vil bli gjennomført på følgende måte:

Interesserte arkitektfirmaer som kan dokumentere tidligere kirkebyggererfaring kan sende inn søknad hvor følgende forhold ønskes dokumentert:

1. Generell firmainformasjon – samt attest fra foretaksregisteret samt attest eller dokumentasjon som bekrefter kompetanse i tiltaksklasse 3. – Årsregnskap, omsetning og resultat for de siste 3 år. – Bekreftelse på betalte skatter og avgifter.
2. Firmaets personellressurser – totale personellresurser og akademisk utdannelse. – Bemanning på dette prosjekt med CVer. – Firmaets timesatser fordelt på ulike faggrupper.
3. Referanser – spesifikke referanser, kirkebygg – generelle referanser
4. EDB – ressurser – utstyr – teknisk programvare – administrativ programvare
5. Kvalitetssikring/-styring – innholdsfortegnelse for firmaets KS-system med beskrivelse.
6. Vedlegg

På bakgrunn av mottatt materiell vil det bli utvalgt inntil 5 firmaer som vil bli innkalt til intervju.
Utvelgelse av firma til intervjurunden vil skje på grunnlag av en totalvurdering av de angitte forhold.

De firmaer som blir prekvalifisert til intervju vil få anledning til å presentere seg for komiteen og redegjøre for oppgaveforståelse knyttet til stikkordene prosess, metode, samspill, organisering og roller m.m.

Valg av arkitekt vil bli foretatt på bakgrunn av mottatt materiell og intervju. ...»

Umiddelbart virker denne annonsen som en vettug og velformulert tilnærming til en komplisert prosess, og min hensikt er absolutt ikke å «henge ut» stiftelsen «Åndalsnes bygger kirke»!

Mitt ønske er kun å illustrere det jeg har kalt «hjemmestrikkede hverdagskonkurranser», hvor halvoffentlige eller private utbyggere står som innbydere til konkurranser som NAL tydelig er velvillig innstilt til.

Mitt ærbødige spørsmål til Per Rygh må bli: Er dette en «anbudskonkurranse», en «arkitektkonkurranse» eller hva slags merkelapp skal fenomenet sorteres under?
Det synes nærliggende å gi det merkelappen «prekvalifisering», selv om det verken er henvisning til lov og forskrift om offentlige anskaffelser eller ulike Norske Standarder.

I annonsen etterspørres – som vanlig – «attest fra foretaksregisteret samt attest eller dokumentasjon som bekrefter kompetanse i tiltaksklasse 3». Dermed er godkjenning i klasse 3 ikke satt som et absolutt krav.

Årsregnskap, omsetning og resultat for de siste 3 år – samt bekreftelse på betalte skatter og avgifter er sikkert viktig, men det gir da ingen trygghet for arkitektfaglig dyktighet?

Angivelse av firmaets «EDB – ressurser – utstyr – teknisk programvare – administrativ programvare» og tilsvarende informasjon, gir heller ikke trygghet for faglig dyktighet.

Innholdsfortegnelse for firmaets KS-system med beskrivelse viser (dessverre) ofte bedre hvem som er best i å tilfredsstille skjemahungrige byråkrater, enn arkitektfaglig kompetanse.

Dermed blir man stående tilbake med de harde fakta, som er:
«Firmaets timesatser fordelt på ulike faggrupper.»
«Bemanning på dette prosjektet med CVer.»
Dette henger nøye sammen med økonomi......
Dessuten ber man om:
«Referanser – spesifikke referanser, kirkebygg – generelle referanser»
– som er en svært så relevant problemstilling. Og, endelig ber man om:
«Vedlegg»
– Vedlegg er rimelig uspesifisert og gir rom for alle mulige (og umulige) ved- og overlegg. I realiteten legges feltet åpent for ethvert innspill og utspill: fra rene honorartilbud via «fabulerende drømmeslott» eller nitid utarbeidede prosjekt-/løsningsforslag, med eller uten prislapp, og på «no cure – no pay-basis»/tilbud om leie (eller lease-opplegg) like til «nøkkelen i døra-prosjekter» med ferdig finansiering osv. osv. Trynefaktor og snakkeevne vil påvirke endelig valg av planlegger.

Står vi dermed overfor en «anbudskonkurranse», en «arkitektkonkurranse», et rent «misseshow» eller reinspikka anarki?

I denne sammenheng tør jeg minne om at et kirkeprosjekt med brutto arealramme på ca. 1000 kvm ikke er noe enormt omfattende prosjekt for et arkitektkontor av gjennomsnittlig størrelse – selv om et slikt prosjekt kan være komplisert nok (tiltaksklasse 3!), og selv om denne type oppdrag utgjør anslagsvis 60 prosent av oppdragsmengden på kontorene bortover.

Fem av dem som melder interesse for oppdraget, vil sannsynlig vis bli prekvalifisert.
De fem «heldige» utvalgte firmaer forespeiles ingen kompensasjon for deltakelse verken i prekvalifisering- og/eller kvalifiseringsrundene.

Man må anta (uten noe løfte) at det ligger et reelt oppdrag i forlengelse av prosessen. Det opplyses ikke om NAL vil sikre faglig juryering når arkitekt endelig skal utpekes, og ikke om NALs eventuelle godkjenning av en eventuelt etterfølgende arkitektkonkurranse m.v.

NAL har gjennom å trykke annonsen i Arkitektnytt under rubrikken «konkurranser» de facto «godkjent» den, selv om den verken er en anbudskonkurranse eller en tradisjonell arkitektkonkurranse. Konkurranse er det likefullt, med eller uten NALs godkjenning. Og slike innspill kan vi ikke unngå – med eller uten NALs medvirkning. Uansett står vi overfor et typisk illustrerende og hjemmestrikka eksempel på de uklare forholdene som råder i markedet. Det er behov for opprydding.

Her trengs nok mer enn nye etiske regler, NAL, selv om det også er viktig!

Som bransje har vi alt å tjene på at NAL og NPA tar initiativ for å få klarlagt begrepsapparatet og typifisert de ulike konkurranseformene. Det er vi som må hjelpe våre oppdragsgivere til bedre forståelse av hvilke «minimumskrav» vi må stille til spilleregler og rammebetingelser for å kunne delta. Selv den enkleste fotballkamp styres av detaljerte og omforente spilleregler. Våre konkurranseregler er i beste fall uklare, og vi vet jo ikke en gang hvilket spill vi deltar i, eller hvilke regler som gjelder!

Vi er nok flere som har behov for oppfriskning. Hva om NAL og NPA arrangerte et lite «oppfriskningskurs!» for oss som ikke har fulgt godt nok med i timen?