– Alle har rett til å synse om arkitektur
Men når myndighetene benytter skjønnhetsparagrafen, bør de ha faglige argumenter, mener arkitektkontoret Vardehaugen. Etter to års kamp fikk de politikernes støtte til et hytteprosjekt i Sandefjord.
Rådmannen i Sandefjord mente hytta Vardehaugen hadde tegnet på adressen Sundeskogen 86, ikke tilfredsstilte kravene til utforming i plan- og bygningslovens skjønnhetsparagraf eller kommunens krav om tilpassing til omkringliggende bebyggelse.
Skilte seg ut fra hva?
Vardehaugen har tegnet en lav, modernistisk trebygning, forklarer dagligleder ved arkitektkontoret, Håkon Matre Aasarød.
– Selv om husene rundt har saltak, så er det ikke et ensartet område når noen av husene er gigantiske Block Watne-bygg fra 2010 og andre er små, stedstillpassede sparsommelige trehus fra 1950-tallet.
Kommunens arealplan definerer ensartet bygningsmiljø slik: To tredjedeler av bebyggelsen innenfor 80 meter fra tomta, skal være av ensartet typologi. Men Vardehaugens analyse viste at likheten begrenset seg til det fellestrekk at husene hadde saltak.
– Rådmannens argument koker ned til synsing, sier Aasarød.
Han mener bruken av en «så dramatisk paragraf» må begrunnes faglig.
Søker forbundets støtte
– Er det fordi du har høy selvtillit på det dere tegner at du er har overskudd til å gå ut offentlig i saken?
– Nei. Jeg har selvinnsikt nok til å forstå at selv om jeg syns det vi tegner er fint, så trenger ikke resten av verden å være enig i det.
Han mener hytta bare er et eksempel, og at arkitekter møter tilsvarende problem stadig vekk. Derfor trengs det en universell løsning, mener han, og foreslår et arkitekturråd. Aasarød ser for seg at rådet kunne bistått kommunene med faglige vurderinger der man ønsker å benytte skjønnhetsparagrafen. Tanken hans er at et faglig rammeverk sikrer en bedre og mer gjennomsiktig saksbehandling.
En annen mulighet Aasarød ser for seg er at Norske arkitekters landsforbund (NAL) utarbeider en veileder med et begrepsapparat for kommuneforvaltningen, for å heve nivået på vurderingene.
– Alle har en evne og en rett til å mene noe om arkitektur. Men fra besluttende myndighet, må vi forvente et faglig nivå.
Kan misbrukes
Vardehaugen sier de ofte snakker med arkitekter som har møtt argumentasjon som: «Det ser ikke ut som et vanlig hus.» Men påstanden har ingen faglig tyngde uten ytterligere begrunnelse, ifølge Aasarød.
Skjønnehetsparagrafen skal sikre at bygg har gode visuelle kvaliteter i forhold til:
- seg selv
- sin funksjon
- samt bygde og naturlige omgivelser
– En hytte med et formspråk som et offentlig operahus, eller en skole som ser ut som en fiskefabrikk, vil typisk være prosjekter som skjønnhetsparagrafen skal kunne avverge.
Aasarød mener det er mulig å diskutere punktene med utgangspunkt i fagkunnskap, og lister opp at størrelse, uttrykk, byggeår og materialvalg er blant punktene som må være gjenstand for vurdering.
Når et avslag gis med utgangspunkt i skjønnhetsparagrafen, basert på synsing, tror han det kan åpne for spekulasjoner om kommunen har andre agendaer enn de gir uttrykk for.
– Man kan lett sitte igjen med opplevelsen av at paragrafen brukes som et redskap for å stoppe prosjekter de av ulike årsaker ikke har lyst å godkjenne.
Pirker i stoltheten
– Det er ikke bare arkitekter som skal eller kan definere hvordan omgivelsene våres skal være, sier Aasarød, som støtter skjønnhetsparagrafen, men er uenig i bruken.
– Den to år lange kampen ga økte kostnader for tiltakshaver. Førte det til gratisarbeid for Vardehaugen også?
– Man pirker borti noe som har med stolthet over arbeidet år gjøre.
Han mener bruken av paragrafen sår tvil om arkitektens veiledning overfor tiltakshaver.
– Man lurer jo på om man har gjort feil selv.
Når det gjelder hytta i Sandefjord, forklarer han at de ikke hadde brutt en eneste bestemmelse og hadde fått gode tilbake meldinger i forhåndsmøter med kommunen. Tiltakshaver støttet dem derfor i at kommunens avslag var urimelig. Men for å legitimere valgene sine følte Vardehaugen på at de måtte bidra mer enn de fakturerte for.
– Kommunen belastes ikke selv, så andre må ta den regninga. Noe av den tar vi for å vise at arbeidet vårt står seg, sier Aasarød.
Politikerstøtte
Hovedutvalget for miljø og plan har gitt enstemmig positiv oppslutning om prosjektet.
– Det var utrolig fint å få politikernes støtte på at de syntes prosjektet både var vakkert og godt tilpasset, sier Aasarød.
Den politiske behandlingen av hyttesaken er formelt utsatt for å få med innspill fra miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, og Fiskeridirektoratet, ifølge Sandefjords blad, som omtalte saken 9. oktober.
