Arkitektnytt

Plan- og bygningsetaten i Oslo lanserte fredag sin fargeveileder, komplett med råd og eksempler til arkitekter, planleggere, huseiere, offentlige og private utbyggere, borettslag og sameier. Kommunen har utarbeidet fargeveilederen med innspill fra ulike fagmiljøer innen farge, arkitektur og bygningsvern. I tillegg har studenter bidratt til fargeregistreringsarbeid rundt om i hele byen.

– Jeg er veldig glad for at vi har fått en fargeveileder. Det har vært en naturlig oppfølging av de diskusjonene som har vært rundt fargebruk, og nå har vi et konkret verktøy som jeg håper vil bidra til at vi får en mer fargerik by. Registreringsarbeidet viser at det er ganske mye farger i Oslo, for eksempel i den tradisjonelle murgårdsbebyggelsen, og nå kan vi ta i bruk disse fargepalettene i nye områder som bygges, sier byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen til Arkitektnytt.

Femten fargepaletter

Gjennom fargeregistreringen har Plan- og bygningsetaten satt sammen femten forskjellige fargepaletter, hver fra sitt område i Oslo (se kart). Marcussen forklarer at det ikke er laget paletter for alle delbydeler, men at man kan la seg inspirere av for eksempel Gamlebyen-paletten i et område med tilsvarende bebyggelse selv om det ikke er i samme bydel – eller samme by, for den saks skyld.

– Hvorfor er farger så viktig?

– Særlig i Bjørvika har mange opplevd at det er for mye grått, og med såpass mange dager med gråvær i den ene halvdelen av året som vi har i Oslo, så blir det ganske trist. Farger er viktige for trivselen og humøret. Oslo mister mye farge på vinteren, selv om det er noe vintergrønn vegetasjon, men da kan farger i bybildet bidra til variasjon og skape identitet. Man ser jo hvor positivt et prosjekt som Munch brygge ble mottatt, for eksempel, sier Marcussen.

Mindre trendstyrt

– Da Operaen ble bygget beskrev Bjørvika-planen det som at bygget skulle ligge som en edelsten med et rolig bakteppe. Da var man på et helt annet sted med tanke på farger enn vi er nå. Hvordan tar en fargeveileder høyde for varierende trender?

– Det vi håper er at veilederen skal kunne bidra til at det nettopp ikke skal være så trendstyrt – at et tiår med mye gråtoner ikke skal sette like stort avtrykk som det har gjort nå. Med bakgrunn i den lange tradisjonen for fargebruk i Oslos forskjellige nabolag, kan en veileder bidra til å tenke fargebruk over tid, ikke kun i et tiårsperspektiv, men i femti eller hundre år framover, sier hun.

Økt bevissthet hos arkitekter

– Arkitekter som Cathrine Vigander har påpekt at man ikke bare kan male fasader i fine farger for å redde dårlig arkitektur, at det handler like mye om materialitet – samtidig som hun innrømmer at mange arkitekter ikke kan nok om farger. Hvordan skal man vekke arkitektenes fargeiver?

– Jeg håper at veilederen gjør at arkitekter blir inspirert og at den kan øke kompetansen deres. Den er ikke laget sånn at man trenger å lese hele fra perm til perm, den har også korte avsnitt om farger som kan gi påfyll av fargekunnskap. Også kan man bli flinkere til å samarbeide med fargekonsulenter i ulike prosjekter. Variasjon i materialbruk er også viktig, men med en økt bevissthet rundt både farger og materialbruk, kan vi forhåpentligvis bevege oss mot noe mer fargerikt enn stål, glass og betong, avslutter byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen.