Nyheter
Alfs lov
Mye god arkitektur har det fellestrekk at detaljene ligger i konseptet. Lykkelige de som forstår det, og evner å utnytte det. Andre fester sin lit til draperier og kosmetikk. Det kan også gi storslagne effekter, men ofte et kortere liv.
18. juni 2002
Denne erfaringen har ikke bare en estetisk dimensjon. I de fleste konkurranseprogrammer kan vi nå lese om oppdragsgiverens begeistring for «konseptuell og teknisk fleksibilitet». De arkitekter som ikke deler denne begeistringen, ligger tynt an. Derfor må vi ta vare på den konseptuelle og tekniske fleksibiliteten. Sånn er det.
Selvsagt skal det være nøkterne investerings- og driftskostnader, men hvis ikke den konseptuelle og tekniske fleksibiliteten er ivaretatt, blir ingen investeringskostnader akseptert, og dermed sparer man også drifts- og vedlikeholdskostnadene. Så enkelt er det. Da kan det rett og slett være det samme med hele huset.
Mange syns det er flaut å innrømme usikkerhet om hva som skjuler seg bak begrepene konseptuell og teknisk fleksibilitet. Ta ikke det så tungt. I de siste femti årene har flere og flere vist økende usikkerhet, paradoksalt nok i takt med den økende tyngde bak kravet om konseptuell og teknisk fleksibilitet (KF og TF). Gjennom årene er det gitt mange gode orienteringer om disse teoriene. En av de beste – og korteste – er at med KF menes at K skal være utviklingsdyktig i P-perioden. Det må for eksempel være mulig å innpasse toalett med garderobe uten å forandre konseptet. TF betyr at bygget må ligge til rette for en ukjent teknisk utvikling. Det er ikke så vanskelig som man skulle tro. Det betyr ganske enkelt at røret for trekking av kabler er dimensjonert for noen flere kabler, eller at man legger et ekstra rør med det samme. I-kostnaden blir noe større, men økningen kan fort spares inn på DV-kostnadene. Sånn er det.
Langt vanskeligere er det å utvikle konsepter som er så gjennomført konseptuelle at de kan ta opp i seg endringer i hele P-perioden uten at konseptet endrer karakter. Men noen konsepter tar opp i seg så mange endringer at det blir et annet konsept som man ikke er så fornøyd med. Da lønner det seg å begynne på nytt igjen, med et tredje konsept. Sånn er det.
I det hele tatt er det ofte slik med prosjektering at man må begynne på nytt igjen. Mange arkitekter som lever dårlig av å prosjektere, lever isteden godt av å utvikle prosjekteringsteorier. De uttrykker seg gjerne i diagrammer med firkanter og parallellogrammer med piler imellom. Diagrammene viser at det går alltid en pil, og mange av dem går tilbake til starten. Grunnen er naturligvis at det er veldig vanskelig å vite akkurat når en bestemt informasjon er viktig. Dette problem er bakgrunnen for Alfs lov, som sier: Det er for tidlig før det er for sent. Det er kanskje ikke så mange som kjenner den, men mange har erfart den.
Alfs lov finnes i mange varianter, blant annet finner vi i FBIs verden fenomenet TMI: Too much information. I dagspressen verserer nå beretninger om etterpåklokskapen som følger i kjølvannet av tragedien 11. september. Det hevdes at informasjoner om forestående terrorangrep faktisk ble registrert i FBI. Men informanten hadde lagt inn så mange og så detaljerte informasjoner om mistenkelige elever på flyskoler at det overskred mulighetene for å forestille seg hva denne informasjonen skulle kunne brukes til.
Dette var nå et sjeldent alvorlig og dramatisk tankesprang i denne spalten. Jeg vender straks tilbake til dagens trivialiteter. Det er mer enn nok der. For eksempel alle frasene som vi støtt og stadig bærer til torvs for å forklare hva arkitekter strever med. Hvem spør etter den konseptuelle og tekniske fleksibiliteten i de tidløse kvaliteter?
Selvsagt skal det være nøkterne investerings- og driftskostnader, men hvis ikke den konseptuelle og tekniske fleksibiliteten er ivaretatt, blir ingen investeringskostnader akseptert, og dermed sparer man også drifts- og vedlikeholdskostnadene. Så enkelt er det. Da kan det rett og slett være det samme med hele huset.
Mange syns det er flaut å innrømme usikkerhet om hva som skjuler seg bak begrepene konseptuell og teknisk fleksibilitet. Ta ikke det så tungt. I de siste femti årene har flere og flere vist økende usikkerhet, paradoksalt nok i takt med den økende tyngde bak kravet om konseptuell og teknisk fleksibilitet (KF og TF). Gjennom årene er det gitt mange gode orienteringer om disse teoriene. En av de beste – og korteste – er at med KF menes at K skal være utviklingsdyktig i P-perioden. Det må for eksempel være mulig å innpasse toalett med garderobe uten å forandre konseptet. TF betyr at bygget må ligge til rette for en ukjent teknisk utvikling. Det er ikke så vanskelig som man skulle tro. Det betyr ganske enkelt at røret for trekking av kabler er dimensjonert for noen flere kabler, eller at man legger et ekstra rør med det samme. I-kostnaden blir noe større, men økningen kan fort spares inn på DV-kostnadene. Sånn er det.
Langt vanskeligere er det å utvikle konsepter som er så gjennomført konseptuelle at de kan ta opp i seg endringer i hele P-perioden uten at konseptet endrer karakter. Men noen konsepter tar opp i seg så mange endringer at det blir et annet konsept som man ikke er så fornøyd med. Da lønner det seg å begynne på nytt igjen, med et tredje konsept. Sånn er det.
I det hele tatt er det ofte slik med prosjektering at man må begynne på nytt igjen. Mange arkitekter som lever dårlig av å prosjektere, lever isteden godt av å utvikle prosjekteringsteorier. De uttrykker seg gjerne i diagrammer med firkanter og parallellogrammer med piler imellom. Diagrammene viser at det går alltid en pil, og mange av dem går tilbake til starten. Grunnen er naturligvis at det er veldig vanskelig å vite akkurat når en bestemt informasjon er viktig. Dette problem er bakgrunnen for Alfs lov, som sier: Det er for tidlig før det er for sent. Det er kanskje ikke så mange som kjenner den, men mange har erfart den.
Alfs lov finnes i mange varianter, blant annet finner vi i FBIs verden fenomenet TMI: Too much information. I dagspressen verserer nå beretninger om etterpåklokskapen som følger i kjølvannet av tragedien 11. september. Det hevdes at informasjoner om forestående terrorangrep faktisk ble registrert i FBI. Men informanten hadde lagt inn så mange og så detaljerte informasjoner om mistenkelige elever på flyskoler at det overskred mulighetene for å forestille seg hva denne informasjonen skulle kunne brukes til.
Dette var nå et sjeldent alvorlig og dramatisk tankesprang i denne spalten. Jeg vender straks tilbake til dagens trivialiteter. Det er mer enn nok der. For eksempel alle frasene som vi støtt og stadig bærer til torvs for å forklare hva arkitekter strever med. Hvem spør etter den konseptuelle og tekniske fleksibiliteten i de tidløse kvaliteter?