Akademiets framtid
– Vi arkitekter selger vår kunnskap og kreativitet i konkurranse med mange andre. Den eneste muligheten vi har til å hevde oss er å øke vår kompetanse gjennom etter- og videreutdanning, sier fagsjef Halvor Westgaard i Arkitektbedriftene i Norge.
– Denne utdanningen må bli et felles anliggende og ikke overlates til NAL alene, legger han til.
Diskusjonen om NAL-Akademiets framtid tok en ny vending da Børre Skodvin nylig trakk seg som landsstyremedlem på grunn av landsstyrets behandling av Akademi-saken. Som kjent annullerte styret sitt tidligere vedtak om å gjøre Akademiet om til et aksjeselskap eller en stiftelse, dermed kommer saken likevel ikke opp på representantskapsmøtet senere i høst.
Arkitekt MNAL Halvor Westgaard har siden januar 2008 deltatt i komiteen som utredet Akademiets mulige framtidige organisering, der et felleseie mellom landets arkitektorganisasjoner var det alternativet komiteen samlet seg enstemmig om.
I tillegg til Arkitektbedriftene og Norske arkitekters landsforbund var også AFAG representert i komiteen, med NLA og NIL som observatører.
Et underskuddsforetak
I et notat fra komiteen heter det: ”Hensikten med et omorganisert akademi er å styrke etterutdanningen med deltakelse av alle arkitektorganisasjonene og samtidig redusere den økonomiske risiko for partene.” Videre ble det slått fast at en slik omorganisering ”stiller samtidig krav til eierne om å ta en aktiv eierrolle, bidra økonomisk og selge akademiets tilbud aktivt til egne medlemmer”.
Ulike innspill fra NAL, Arkitektbedriftene og AFAG ble sammenfattet i følgende formulering: ”Akademiet skal være det fremste organ for arkitektfaglig etter- og videreutdanning med sikte på kompetanseutvikling og kompetanseformidling".
– Notatet ble behandlet med positiv innstilling av alle styrene, og komiteen utarbeidet de nødvendige dokumenter for å kunne gjennomføre omorganiseringen i tråd med mandatet som var gitt, forklarer Westgaard.
Han er opptatt av det økonomiske grunnlaget for utdanningsvirksomheten.
– Arkitektbedriftene har drevet mange Akademi-kurs uten å ta betalt for det, men i lengden ble dette en uholdbar situasjon, ikke minst fordi Akademiet gikk med underskudd år etter år. Vi så derfor for oss en kollektivt eid og drevet utdanningsinstitusjon, med et eget styre, basert på et sunt økonomisk fundament.
– Hvordan vurderer du NALs behandling av denne saken?
– Med sin kuvending i landsstyret har NAL snytt medlemmene for å kunne ytre sin mening, gjennom representantskapet, om Akademiets framtid. Som NAL-er synes jeg dette er skuffende, med tanke på den grundige utredning og den brede enighet som preget komitéarbeidet, avslutter fagsjef Halvor Westgaard.
Utdanning innenfor NAL-systemet
NALs president Kjersti Nerseth forteller:
– Landsstyret kom fram til at det var feil å omgjøre Akademiet til et aksjeselskap. Akademiets framtid er et meget viktig anliggende for landsforbundet. Derfor fattet vi vedtaket, vi ønsket å ta opp og behandle saken en gang til. Den er for viktig til at man kunne la formaliteter knyttet til prosess resultere i et vedtak styrets medlemmer i ettertid ikke kan stå inne for. Derfor mener vi at å gjenoppta saken var å opptre ansvarlig og ta spørsmålet på alvor.
– Men hadde ikke komiteen og de involverte organisasjonene utredet spørsmålet grundig nok?
– Det er ingen tvil om at utredningsarbeidet har vært skikkelig, alle parter har gjort en bra jobb, men likevel foretok landsstyret en overordnet vurdering og trakk den konklusjon at NAL ikke ville gi slipp på en så viktig avdeling som Akademiet.
Avgjørelsen er et resultat av en helhetlig tankegang, hevder Nerseth, og bygger på den forutsetning at NALs utvikling av faglig kunnskap ikke kan skilles fra forbundets øvrige tjensteer.
– Vi ønsket ikke å miste råderetten over Akademiet, som vi mener er og har vært svært viktig for NAL. Jeg er klar over at dette er en meget vanskelig sak, og berømmer komiteen for utført arbeid. Likevel tror vi at Akademiet har store muligheter innenfor NAL-systemet, konkluderer president Kjersti Nerseth.
