Arkitektnytt

Det er egentlig vanskelig å vite hva LS har vedtatt i et par omganger, for av uransakelige grunner er referatene i god sentralistisk ånd hemmelige, så denne betraktningen er basert på brevet presidenten har sendt potensielle samarbeidspartnere for Akademiet og det som har stått på trykk i Arkitektnytt 06/09 i sakens anledning. Her sier en i lederen at det å styrke etterutdanningen fortsatt er et åpent spørsmål.

Åpenbart tror LS at en kan få etterutdanningen til å gå rundt økonomisk bare med en omorganisering. Det må være det saken  handler om, og det kan virke litt naivt. Alle NAL-aktivitetene, ikke medregnet EcoBox, går trolig med "underskudd" litt avhengig av hvordan regnskapene settes opp, og kanskje unntatt konkurransevirksomheten i gode tider.

Det er i utgangspunktet greit for meg; det er like viktig å bruke noe av min kontingent på tidmessig etterutdanning som på moteriktige tidsskrifter og ikke minst et uerstattelig bibliotek. I beste fall kan en ha som mål at etterutdanningen på sikt bør bli en ”nullprofitt”-virksomhet.

Problemet – eller utfordringen som det vel heter nå - med etterutdanningen*, er ikke først og fremst av organisatorisk art. Det er heller en kombinasjon av påfallende manglende interesse og forståelse for betydningen av en systematisk og vedvarende faglig oppjustering hos medlemmene, og dessuten fravær av mot hos en lang rekke landsstyrer til å innføre en eller annen form for obligatorisk etterutdanning.

Ett forslag er å invitere NLA, NIL, Arkitektbedriftene og kanskje skolene mer formelt med i virksomheten. Riktignok vil det på papiret nok bli flere potensielle kursdeltakere, men det vil også tvinge fram et større og kanskje bredere kurstilbud – og dermed større utgifter, og det spørs om det egentlig vil løse noen verdens ting. At etterutdanning må høyere opp på agendaen i lønnsforhandlingene mellom AFAG og Arkitektbedriftene er det derimot ingen tvil om.
Skolene representerer selvfølgelig en ressurs i denne forbindelse og sitter på eksamensretten, men har også sin egen agenda - noe som kan vise seg å bli problematisk i et mer formalisert samarbeid.
 
Nå går norske arkitekter på kurs mindre enn hvert tredje år, og det er ikke noe særlig å skryte av. Hovedsakelig er det denne aversjonen mot mer systematisk faglig oppjustering som er hovedgrunnen til at det alltid har vært et problem å få endene til å møtes; det har ikke vært dårlig organisering, svak ledelse eller tynt kurstilbud i Akademiet.

NAL burde lære av – og ikke nødvendigvis kopiere - utenlandske arkitektorganisasjoner som RIBA og BDA, og av Advokat- og Legeforeningen her på berget som nettopp setter krav til organisert kunnskapsoppjustering – med tilhørende kurspakker.

Det blir litt for puslete i 2009 – med alle de utfordringene vi og samfunnet står overfor - å aksepterer at 4-5 års relativt tilfeldige studier i ungdommen automatisk blir en kvalitetssikring for faglig virksomhet resten av livet. Dersom en for eksempel sier at en i henhold til en plan må på kurs annen hvert år – og det er ikke spesielt strengt - for fortsatt medlemskap, ville det sette Akademiet i en helt annen økonomisk situasjon, og viktigere: gi mye bedre forutsigbarhet og muligheter for et betydelig løft på kurstilbudet.

LS må snart våge å kreve et minimum av systematisk faglig og yrkesmessig vedlikehold – ikke først å fremst for å ”få orden på” Akademiet, men for å bidra til en arkitektstand som er sånn noenlunde på høyde med aktuelle utfordringer. Kombinasjonen nye og kanskje mildere opptakskrav  - som LS tydeligvis også vurderer - og fravær av obligatorisk etterutdanning, kan derimot lett føre til at NAL får rykte som en utdatert hyggeklubb for sjarlataner og halvstuderte røvere, og ikke blir en garantist for en viss faglig kvalitet og et yrkesmessige nivå med tilhørende samfunnsstatus.

Sven Erik Svendsen
Tidligere Akademirådsmedlem

*Etterutdanning her betyr kort fortalt kompetansevedlikehold, dvs det fagfolk trenger av påfyll av kunnskap og ferdigheter for å holde tritt med utviklinga – samfunnsmessig og faglig. Videreutdanning betyr, som ordet tilsier, tilføring av ny kompetanse eller spesialisering som oftest med eksamen, studiepoeng eller grader (videregående/Post-graduate Master, PhD etc) ved institusjoner med eksamensrett som mer synlige resultat.