Nyhet

Afagpris til København

Afags første studentpris deles ut til en trio fra arkitektskolen i København. – Bidraget evner å tematisere det konstante i å være et enkeltmenneske, og det vakre i ensomheten, sier juryen. 


Glade vinnere av Afagprisen 2020. Trioen Lise Haarseth, Tilde Thorleifsson og Bettina Barlinn (1.plass) til venstre og Elisabeth Dybdahl (3. plass) til høyre. Bas-student Katie Åtland (2. plass) deltok over internett. Foto: Eli Kindervaag/Afag

Torsdag kveld ble Afagprisen delt ut for første gang. Vinneren av studentprisen er trioen Tilde Thorleifsson, Lise Haarseth og Bettina Barlinn med prosjektet «Glassveggen». De tre studerer alle ved Det Kongelige Akademi - Arkitektur, Design, Konservering (KADK). 

Temaet for årets pris var ved en tilfeldighet «ensomhet». Tematikken ble valgt før pandemien stengte ned Norge og verden. 

«Lite visste vi at det skulle blir et så spesielt år, og at verden parallelt med utlysningen skulle så til de grader endres og isoleres. Derfor var vi kanskje ekstra spent på hvordan tilnærmingen til årets tema ville være,» sier juryen.

Om vinneren «Glassveggen» uttaler juryen: «Bidraget er et presist, elegant og konkret innlegg i landskapet, som både skjermer, tilslører og fremhever. Som tar utsikt, men gir plass og skaper rom». Illustrasjon: Tilde Thorleifsson/Lise Haarseth/Bettina Barlinn

Glass i naturen  

«Glassveggen» er to vegger i glassbyggestein, satt opp i et svaberg-landskap. Juryen skriver om vinnerne av den første Afagprisen skilte seg ut med sin konkrete presisjon: «Det er et bidrag som fremhever det solitære, og kanskje evner å tematisere det konstante i å være et enkeltmenneske, og det vakre i ensomheten. Bidraget er et presist, elegant og konkret innlegg i landskapet som både skjermer, tilslører og fremhever. Som tar utsikt, men gir plass og skaper rom».  

Selv forklarer prisvinnerne bidraget med at de ønsket å «undersøke følelsen som kan oppstå mellom mennesker og materie i en levende kontekst. Hvordan kan omgivelser utenfor oss selv fremkalle følelser i oss? Når er det sted ensomt? Og hva skal til for å skape et slikt sted?»

«Regnstopp», av Elisabeth Dybdahl (NTNU), er en paraply på gateplan, som åpnes automatisk i regnet. Den kan være en selvstendig struktur, eller festes til allerede eksisterende fasader/lyktestolper. Illustrasjon: Elisabeth Dybdahl

Et møtested i regnet

Juryen forteller om en rekke ulike temaer som er tatt opp tilknyttet ensomhet i det rundt 30 ulike bidragene som er sendt inn. Noen besvarelser har vært pandemirelatert, andre mer universelle. Noen har problematisert 2020-menneskenes digitale liv, andre har tatt opp hvordan det er å være utvekslingsstudent, langt borte fra familie og venner. 

«Mange av betraktningene har vært høyst subjektive, noen svært personlige, overraskende få politiske», uttaler juryen. I utvelgelsen har de lett etter kandidater til de tre første plassene, som viste bredden i bidragene. Det var også et poeng å finne dem som gjennom relevante svar viser spor av å være på vei til å bli «fremtidens designere, byplanleggere, landskapsarkitekter og arkitekter». 

Afagprisens andreplass gikk til det tekstbaserte bidraget «Det å miste sin funksjon» av Katie Åtland, student ved Bergen arkitekthøgskole (Bas). Bidraget tar for seg hvordan byer, gater, torg og livene våre endret seg under korona – og hvordan mange ble rammet av ensomhet. 

Tredjeplassen gikk til NTNU-studenten Elisabeth Dybdahl og prosjektet «Regnstopp» – en større paraplylignende struktur utplassert ulike steder i byen, som åpnes automatisk ved regnvær. Juryen vektlegger at «ideen overgår utførelsen, men med mer gjennomarbeidet formgiving tror vi dette kunne vært et tiltak som på mange vis hadde fungert, både som værskydd og som møteplass». 

Juryen for Afagprisen 2020 besto av Anna Andrea Vik Aniksdal (Kolab arkitekter), Arild Eriksen (Fragment), Kristian Olsen Årseth (Lala Tøyen), Åshild Kyte (Vera & Kyte) og Sigrid Jordet Bruheim, student i landskapsarkitektur ved NMBU og studentrepresentant i Afags forbundsstyre.