Arkitektnytt

På denne siden finner du siste månedes nyheter og oppdateringer om Arkitektenes fagforbund (Afag).

Finn glede i hjemmekontoret 

Utbruddet av Covid-19 har ført mange ansatte inn i egne stuer og gjesterom for å gjøre jobben de normalt ville gjort i et kontorlokale. Selve hjemmekontoret har både blitt hyllet og stilt spørsmål ved av både ansatte og ledere, og forskningen på hjemmekontor har utvilsomt oppnådd høy aktualitet de siste månedene.

For mange ansatte er muligheten for å jobbe hjemmefra sett på som et gode som kun er forbeholdt enkelte yrker og stillinger. Også forsk- ningen på hjemmekontor vitner om at ansatte flest har en positiv assosiasjon til muligheten for å jobbe fleksibelt fra en arbeidsplass utenfor virksomhetens kontorlokaler¹.

Maksimum to dager i uken

Samtidig viser samme forskning at hjemmekontor bør brukes med måte. Funn vitner om at tilfredsheten med hjemmekontor når et tak etter omtrent to arbeidsdager (mer nøyaktig etter 15,1 timer per uke med hjemmekontor)¹. Det kan være mange årsaker til hvorfor man trives dårligere med hjemmekontor etter to dager, men det kan tenkes at en av grunnene ligger i den sosiale og profesjonelle isolasjonen som man opplever ved høy bruk av hjemmekontor². 

I en undersøkelse blant 11 383 ansatte i 24 land, svarte 62 prosent at de opplevde hjemmekontor som sosialt isolerende³. Samtidig viser andre studier at graden av profesjonell isolasjon avhenger av hvorvidt arbeidsplassen vektleg- ger aktiviteter som promoterer utvikling, og til hvilken grad ansatte som benytter seg av hjemmekontor går glipp av disse mulighetene⁴. 

I lys av utbruddet av Covid-19 kan det antas at ansatte i mindre grad vil føle seg sosialt og profesjonelt isolerte, da virksomheter i mindre grad har lagt opp til aktiviteter som krever oppmøte og kommunikasjon ansikt til ansikt. Vi skal likevel ikke glemme at mange ansatte savner de uformelle samtalene som oppstår ved kaffeautomaten eller rundt lunsjbordet, og ha i bakhodet at studier har vist at ansatte rangerer kommunikasjon ansikt til ansikt som den viktigste faktoren for å ivareta gode relasjoner til kolleger på arbeidsplassen⁵.

Ulike opplevelser

Det er kjempefint at noen trives godt med hjemmekontor, men det er også forståelig at andre vil oppleve hjemmekontor som utford- rende. Det er naturligvis mange eksterne faktorer som vil påvirke hvorvidt man selv trives med å jobbe utenfor et kontorlokale. Studier har vist at ansatte som har en personlighetstype som trives best med struktur og autonomi (kontroll over egen arbeidssituasjon), også trives best med hjemmekontor⁶. Trolig vil disse ansatte være i god stand til å skape sin egen arbeidshverdag hjemme, unngå forstyrrelser som lyd, unødvendige diskusjoner og være i bedre stand til å konsentrere seg på hjemmekontoret. 

Atter andre vil synes det er utfordrende å skape gode rutiner i et miljø som tidligere har vært forbeholdt fritid og andre aktiviteter adskilt fra jobb. Utover dette vil faktorer som familiesituasjon, tilfredsheten med den fysiske arbeidsplassen man normalt har, og den grunnleggende holdningen til hjemmekontor påvirke i hvilken grad man både trives med hjemmekontor og hvorvidt man er i stand til å utføre oppgavene sine.

Få hjemmekontoret til å fungere

Ansatte som har hatt hjemmekontor siden midten av mars har sannsynligvis allerede identifisert hva som fungerer bra og mindre bra, og blitt kjent med seg selv som arbeidstaker på hjemmekontor. Majoriteten av oss er avhengige av gode rutiner for å få gjort jobben vi skal gjøre, og da er det viktig å legge opp planer for hvordan man skal utføre arbeidet sitt. 

Sørg for å komme deg opp til normal tid, og ta deg gjerne en tur i nabolaget dersom du er vant til å gå eller pendle til jobb. Det kan bidra til at man skaper et skille mellom arbeid og fritid som kan hjelpe til å signalisere at arbeidsdagen er i gang. Utover dette er det fint å sette opp en arbeidsstasjon, helst i et eget rom hvis man har mulighet til det. Ikke minst, pakk bort notatbøker og slå av datamaskinen når du er ferdig for dagen. 

Vi må også kunne si at hjemmekontor er et godt tiltak for å begrense smitte under Covid-19, og forskningen tyder ikke på at hverken ansatte eller virksomheten vil ta nevneverdig skade av midlertidig bruk av hjemmekontor.

Eli Kindervaag, rådgiver psykologi og arbeidsliv i Arkitektenes fagforbund 

Fotnoter:

¹ Gajendran, R. S., & Harrison, D. A. (2007). The good, the bad, and the unknown about telecommuting: Meta-analysis of psychological mediators and individual consequences. Journal of Applied Psychology, 92, 1524–1541.

². Allen, T. D., Golden, T. D. & Shockley, K. M. (2015). How effective is telecommuting? Assessing the status of our scientific findings. Psychological Science in the Public Interest, 16(2), 40-68.

³. Reaney, P. (2012). About 20 percent of global workers telecommute: Poll. Retrieved from http://www.huffingtonpost.com/2012/01/24/workers-telecommute_n_1228004.

^4. Cooper, C. D., & Kurland, N. B. (2002). Telecommuting, professional isolation, and employee development in public and private organizations. Journal of Organizational Behavior, 23, 511–532.

^5. Sia, P. M., Pedersen, H., Gallagher, E. B., & Kopaneva, I. (2014). Workplace friendship in the electronically connected organization. Human Communication Research, 38, 253–279.

^6. O’Neill, T. A., Hambley, L. A., Greidanus, N. S., MacDonnell, R., & Kline, T. B. (2009). Predicting teleworker success: An exploration of personality, motivational, situational, and job characteristics. New Technology, Work & Employment, 24, 144–162.

------------------------------------------------------------