Arkitektnytt

Adolf Relling, født i Sykkylven i 1913, fikk sin første læretid i møbelsnekkeryrket på hjemstedet. Med sitt svennebrev, og senere mesterbrev fra Oslo i 1942, og med utdannelsen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole i årene 1936–39 og 1941–42 til interiørarkitekt, var grunnlaget lagt for en yrkesutøvelse som kom til å prege hans liv. Etter kurs ved Statens Teknologiske Institutt, studiereiser og arbeid i Sverige og Finland, grunnla han sammen med interiørarkitekt Rolf Rastad firmaet Rastad & Relling. Adolf Relling ledet Tegnekontoret og Rolf Rastad forretningen i Oslo. Her kom moderne møbler og tekstiler, kunst og brukskunst fra Skandinavia et våkent og kvalitetsbevisst publikum i møte.

For Adolf Relling og Tegnekontoret ble det store og krevende oppgaver: møbler til Kongeskipet Norge i 1948, og møbler og innredninger til representative kontorer og møterom for blant annet Norsk Arbeidsgiverforenings hus, Stortinget, NRK og Televerket. Møblene ble utført med nøye overvåkning fra den kvalitetsbevisste Adolf Relling.

Senere utviklet Rastad & Relling Tegnekontor enkeltmøbler i serier. Bambistolene vakte berettiget oppsikt og oppmerksomhet blant fagfolk så vel som hos det kjøpende publikum. Relling arbeidet her med teaktreet, et materiale som krever, og innbyr, til en spesiell formgivning. Hans respekt for treet og for de utfordringer det gir, førte til fremragende produkter.

I dag er mange tradisjonsrike møbelverksteder og møbelfabrikker nedlagt. Samfunnsutviklingen har satt sine spor og storimport fra nabolandene har skjøvet meget av norsk møbelproduksjon til side. Adolf Relling, som hadde sin barndom, oppvekst og slekt i Sykkylven, utfoldet seg mest på fabrikkene og verkstedene nær bostedet i Oslo. Noen få, men gode, glimt fra hans seneste yrkesår finner vi i Stordal på Møre. Ved Hovefabrikken får han frem ett av sine beste produkter: den fastformede, elegante armstolen Conval i laminert bøk.

Hele 4300 modeller/oppdrag er registrert ved Rastad & Relling Arkitektkontor AS. Adolf Relling fremhevet selv at uten gode medarbeidere hadde det ikke vært mulig å gjennomføre de krav han stillet til formgivning og utførelse. Flere av våre fremste interiørarkitekter har hentet kunnskaper, erfaringer og utfordringer i årene de var tilknyttet Tegnekontoret, og de har selv satt gode spor etter seg: Fredrik A. Kayser, Sigurd Resell, Ingmar Relling, Arne A. Halvorsen m.fl.

Tiden med spinkle møbler i tresorter fra fremmede kontinenter ble avløst av enkle rettlinjede møbler i lyse tresorter: bøk, eik og furu. Adolf Relling og hans medarbeidere fant frem til et nytt formuttrykk. Futurum fra 1965 ble svar på behovet for en større samhørighet mellom husets arkitektur og inventar. Det var bygget hus i tre; tak, vegger, gulv, dører og vinduer i tre ventet på tremøbler som i funksjon passet til barn og voksne. Adolf Rellings gode medarbeidere på Tegnekontoret, Torbjørn Bekken, Rolf Gabrielsen, Bibben Løken og Anne Marit Ulsrud, utviklet konseptet til et helhetsprodukt som gav gjenklang – også ute i Europa. Futurum ble et velkomment innslag i hus og hytter, turiststeder, studenthjem og internater. Ikke minst fant de seg til rette i de mange lærerværelser på skoler omkring i vårt land.

Rastad & Relling Arkitektkontor AS ble premiert i Sørliemøbler AS og NILs konkurranse om møbler for det offentlige rom. Quadratum ble kjent for et stort publikum i ventesaler, på flyplasser og i vestibyler; sterke, rette møbler i aluminium.

Sporene etter Adolf Relling er synlige. Han har gitt oss en arv som forplikter. Vi er mange som takker for lærdom og nyttige påminnelser. La oss ikke glemme hans budskap om at møbler må tilpasses menneskene. De skal være omgjengelige og gjøre omgivelsene vakre. Nytenkning og samvittighetsfullt arbeid må gå hånd i hånd.

Adolf Relling ble i 1980 tildelt Statens stipend for eldre fortjente kunstnere.