Arkitektnytt

I et intervju i Aftenposten torsdag i forrige uke, sier fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud at alderen på Erling Viksjøs regjeringsbygg, Høyblokka, er et argument i debatten om rivning eller bevaring.

 

– Bygningen er jo over femti år gammel, understreket Aasrud overfor Aftenposten.

 

Til Arkitektnytt sier Aasrud enda en gang at hun mener dette er noe som bør vektlegges i beslutningsgrunnlaget.

 

– På hvilken måte er bygningens alder i seg selv relevant i prosessen?

 

– I forhold til hva et funksjonelt kontorbygg skal være, er det et relevant parameter.

 

– Du mener at Høyblokka ikke tilfredsstiller kravene til et moderne kontorbygg?

 

–  Ja, det må det være mulig å si. Et moderne bygg har andre muligheter i seg enn det høyblokka har. Høyblokka er mindre funksjonell enn et moderne bygg vil være. Det er blant annet bare ett ordentlig trappeløp i bygningen.

 

Aasrud understreker imidlertid at hva som er mulig å få til og hvor funksjonelt det går an å få bygget i forhold til dagens nivå, er et kostnadsspørsmål.

 

– Det gjelder også spørsmålet om hvor dyrt det vil bli å gjøre bygget i stand til å møte dagens energikrav, sier statsråden.

 

– Ikke noe argument for å rive

Kjersti Nerseth, president i NAL, møter Aasruds vektlegging av Høyblokkas alder med undring:

 

– Det er klart at 50 år gamle bygninger er annerledes enn dem vi bygger i dag. Det kan allikevel ikke være noe argument for å rive en konstruksjon som er brukbar, sier Nerseth til Arkitektnytt.

 

Hun mener det er en selvfølge at landets bygningsmasse skal ha lengre levetid enn 50 år, og viser til Arkitektur.nå, regjeringens arkitekturpolitiske dokument, hvor det  heter at «Langsiktighet er sentralt for en bærekraftig utvikling.»

 

– Det er ingen tvil om at et nytt kontorbygg av i dag ville blitt utformes på en annen måte enn et bygg oppført i 1958. Arkitektoniske idealer og praksis for planløsning og organisering endres over tid. Om 50 år vil vi neppe gjøre ting slik vi gjør det i dag. Dette gjelder for kontorbygg, så vel som for skoler og for boliger, poengterer Nerseth.

 

Ansattes følelser

I nevnte intervju i Aftenposten, gjentar Rigmor Aasrud at den belastningen det kan være å flytte tilbake til de gamle kontorene, skal være et av argumentene når man skal avgjøre om man skal bevare Høyblokka.

 

– Hensynet til de ansatte er et av de hensynene man må ta, og det er vanskelig å tenke seg at bygget ikke skal huse departementsfunksjoner dersom vi ender opp med et samlet regjeringskvartal. Men ingen av parameterne skal være avgjørende alene. Jeg må også gjøre oppmerksom på at det er mange ansatte som har den motsatte holdningen, som ikke ønsker at terrorhandlingen skal ta bygget deres fra dem, sier Aasrud.

 

NAL-president Nerseth peker på at det argumenteres for at AUF-ungdommen skal ta Utøya tilbake som et ledd i det å mestre de traumatiske opplevelsene mange har vært offer for. Hvorfor argumenteres det motsatt i forhold til Regjeringskvartalet? spør hun:

 

– Det kan virke som om regjeringen forsøker å frembringe argumenter for å rive bygget fordi man ønsker å bygge nytt. Dersom rehabilitering er mulig, mener vi at en beslutning om riving eller gjenoppbygging først og fremst er et holdningsspørsmål, sier Nerseth.

 

– Må baseres på byggteknisk redegjørelse

NAL-presidenten understreker at Høyblokken symboliserer det unge norske demokratiet og verdiene det representerer, og at det derfor en viktig del av norsk kulturarv.

 

– Kanskje symboliserer Erling Viksjøs bygning disse verdiene mer i dag enn noensinne, nettopp på grunn av den vold som er øvet mot det demokratiet regjeringsbygget representerer, sier Nerseth.

 

NAL-presidenten understreker at beslutningen om hva som skal skje med de skadede bygningene i regjeringskvartalet må baseres på en byggteknisk redegjørelse av bygningenes tekniske tilstand.

 

Rigmor Aasrud håper at resultatet av de tekniske undersøkelsene skal være ferdig til jul. På spørsmål om statsråden personlig vil gå inn for å rive Høyblokka, svarer Aasrud:

 

–  Det vil jeg bestemme meg for når jeg har mer kunnskap om saken. Jeg synes mange er for raske med å trekke konklusjoner. Aller først må vi vite sikkert om konstruksjonen holder og om rehabilitering er mulig, sier Aasrud.