Å tegne en storflyplass i India
Stadig flere norske arkitekter gjør seg gjeldende i utlandet; Arkitektnytts utsendte besøkte kontoret til Narud-Stokke-Wiig Arkitekter & Planleggere på Majorstua i Oslo for å høre eventyret om Indias første store moderne flyplass, som ble innviet 14. mars.
– For vi opplevde virkelig dette oppdraget som en eventyrlig yrkesmessig erfaring, forteller faglig leder Gudmund Stokke med ærefrykt i stemmen. – Å sette seg inn i en helt annen kultur, lære seg nye samarbeidsformer og forstå lokale teknologiske forutsetninger, samt stedlige miljøhensyn, var en krevende og samtidig fascinerende utfordring. Dessuten måtte vi forholde oss inkluderende til det engasjerte kinesiske entreprenørfirmaet, så her kan man virkelig snakke om arkitekturens globalisering.
Stokke rekapitulerer bakgrunnen for prosjektet Hyderabad International Airport, som begynte i 2001. Narud-Stokke-Wiig Arkitekter og Planleggere (NSW-AP) meldte seg på banen sammen med den danske konsulenten Cowi, og av en liste på femti søkere ble tolv firmaer valgt ut til å levere tilbud, hvorav tre gikk videre til intervju – høsten 2003 ble det norsk-danske teamet foretrukket framfor et fra Singapore og et fra Tyskland.
Jevnlig pendling til India
– Og så var det bare å sette i gang, sier Stokke og viser en skisse – tegnet på et hotellrom i India – datert 25. september samme år (se illustrasjon). Flyplassen skal totalt betjene 40–50 millioner passasjerer årlig, får vi vite, mens første byggetrinn har en kapasitet på 12 millioner passasjerer årlig og et bygningsanlegg på 120 000 kvadratmeter. NSW-AP, Cowi og den indiske partneren STUP opprettet et felles prosjekteringskontor og utarbeidet en masterplan og alle bygninger, mens NSW-AP hadde designansvaret. Det tekniske tegnearbeidet sto dyktige indiske fagfolk for.
– Vi var omlag 6-7 arkitekter her på kontoret i Oslo som arbeidet daglig med prosjektet, og flere av oss pendlet jevnlig til det «fjerne» India, selv har jeg vært cirka tredve ganger i landet. Etter forprosjektet utarbeidet vi anbudsmaterialet. Entreprenøren fra Kina sto for detaljdesign, som vi deretter godkjente eller ba dem revidere.
– Hvordan vil du beskrive det arkitektoniske konseptet?
– Som en blanding av en enkel fysisk løsning og en komplisert logistikk, svarer Stokke. – Vi opererte med store og luftige rom, og introduserte en slags airport village foran terminalbygget, fordi det er en tradisjon i India at de reisende følges til flyplassen av slektninger og venner, slik at det rene folkehavet oppstår. Denne plaza – med myldrende ventearealer og kafé og butikker og så videre – dekket vi over med et telttak, av klimatiske grunner, det kan som kjent være veldig varmt i India.
Forening av nytt og gammelt
Her skyter Gudmund Stokke inn at selv om flyplassen har fått et moderne omfang og formmessig uttrykk, var det en fabelaktig opplevelse å bevitne hvordan tradisjonelle håndverksmetoder ble anvendt parallelt med avansert elementbygging, blant annet fraktet kvinnelige bygningsarbeidere betong i bøtter på hodet. India befinner seg i en dramatisk brytningstid.
– Man blir rørt og ydmyk når man med norske øyne ser hvordan nytt og gammelt forenes, sier Stokke. – Selv om prosessen tidvis kan virke tungvint, fungerte denne miks på byggeplassen utrolig smertefritt.
– Flytrafikken er i en rivende utvikling verden over, fortsetter Gudmund Stokke og viser til stadig større fly, lengre rullebaner og flere kommersielle arealer i terminalbyggene. Og NSW-AP er nå i dialog med Hyderabads myndigheter om neste byggetrinn, som sannsynligvis vil komme i gang snart.
Før intervjuet avsluttes, kan Gudmund Stokke legge til at kontoret arbeider med en større flyplassutvidelse i Riga, som forventes å stå ferdig i 2011. Og NSW har levert et utkast til en flyplass på 280 000 kvadratmeter i Lisboa – i en internasjonal prekvalifisering, hvor avgjørelsen er ventet i nær framtid – denne gang i samarbeid med Cowi og den portugisiske arkitekten Souto Moura.
Summa summarum: Det er ingen overdrivelse å hevde at Narud-Stokke-Wiig Arkitekter & Planleggere har luft under vingene for tiden.
