Arkitektnytt

I debatten om Regjeringskvartalet på Litteraturhuset i april, var Kjetil Trædal Thorsen kategorisk motstander av rivning. Ikke bare av Høyblokka, men av betongkonstruksjoner generelt, og i regjeringskvartalet spesielt.

– Den bundne energien i bygningene som allerede står i regjeringskvartalet er altfor høy til at det er bærekraftig å rive dem. Det vil være galskap. Du kan ikke trekke den bundne energien i et eksisterende bygg ut av energiregnskapet, sa Thorsen i debatten.

Etter Regjeringens avgjørelse søndag om å la Høyblokka stå, men rive Y-blokka, S-bygget og R4, tre andre, store kontorbygg i det nåværende kvartalet, gir Thorsen er bredere analyse av spørsmålet om rivning eller ikke. Han ønsker å høyne kompleksiteten i resonnementet og mener det er nødvendig å anvende et omfattende bærekraft-begrep.

Sosialt bærekraftig

Snøhetta-arkitekten mener man må vurdere alle de ulike delene og nivåene i bærekraftbegrepet opp mot hverandre for å felle en dom over Solberg-regjeringens avgjørelse. Om det er fornuftig å rive, kommer an på hvilket av bærekraftnivåene man setter høyest.

Setter man sosial bærekraft øverst, vil rivning kanskje være bra, mener Thorsen. Politisk stabilitet, kunnskapsforbedring, likhetstanken og de sosialdemokratiske verdiene er sosialt bærekraftig og vil kanskje lettere kunne forsterkes og opprettholdes gjennom et nytt regjeringskvartal, poengterer arkitekten. Han mener at kvartalets innvirkning på byrommene rundt, transportflyten i byen og tilgjengeligheten for befolkningen også må vektlegges. I sum vil disse elementene gjøre prosjektets sosiale bærekraft så god at det veier opp for det man mister av miljømessig bærekraft ved rivning.

Dessuten mener Thorsen Y-blokka ligger kronglete til.

– Man vil oppnå bedre bytilgjengelighet og dermed økt sosial, fysisk og mental  tilgjengelighet i området hvis den ikke ligger der, sier Thorsen.

Bærekraftig debatt

Og som om ikke det var nok, kompliserer Thorsen rivningsspørsmålet enda en omdreining og ser det i et langsiktig perspektiv. For jo mer sosialt bærekraftig og tilgjengelig et nytt regjeringskvartal blir (uansett hvor mye man river), jo sterkere grunnlag får det politiske systemet når det skal styrke bevisstheten og kunnskapen om klima, miljø og bærekraft. Det går i sirkel, poengterer Thorsen.

Men han understreker fortsatt at rivning av betongkontruksjonene i kvartalet vil være galskap for den miljømessige bærekraften i prosjektet.

– Isolerer man hensynet til klimaet og lar det dreie seg om utslipp, må alle konstruksjoner som allerede er bygd få stå, sier han.

Høyblokka får stå i fred, ifølge Regjeringens plan for Regjeringskvartalet i Oslo sentrum som ble lagt fram søndag.

Resirkulering

Energien som brukes til å bygge utgjør over halvparten av byggets totale energiforbruk. Den andre halvparten utgjøres av driften av bygget, forklarer Thorsen.

– Jo mindre som rives og jo mer som resirkuleres, jo mer kan man trekke fra i regnskapet over energien som brukes til å bygge. Det gir stor effekt å benytte eksisterende bunden energi, sier han.

Energibalanse?

Thorsen mener kvartalet bør være et forbildeprosjekt, men er usikker på hvor realistisk det er at det blir en energipositiv bygningsmasse.

– Spørsmålet blir hvordan energibalansen ser ut for hele komplekset om en 50-60 år, mener Thorsen.

Thorsen gir enda et plaster på såret til de som er mot rivning av Y-blokka og de andre betongkonstruksjonene:

– Den debatten som nå kan gå friskt rundt rivningen, vil øke den sosiale bærekraften fordi kunnskapsnivået om klimavennlig arkitektur vil økes, avslutter arkitekten.