Arkitektnytt

7. mai sendte deltakere i fem av de sju teamene som deltok i konkurransen om Regjeringskvartalet inn en klage til Kofa, Klagenemda for offentlige anskaffelser. De fem teamene ber Kofa ta stilling til påstand om fire brudd på Forskrift om offentlige anskaffelser og ett brudd på Forvaltningsloven:

• Statsbygg avviste ikke Team Urbis fra konkurransen selv om teammedlemmer hadde informasjon som ikke var gitt de øvrige deltakerne.
• Statsbygg utpekte to jurymedlemmer som ikke oppfylte kravene til uavhengighet.
• Kravet til anonymitet ble brutt fordi jurylederen og et annet jurymedlem fra Statsbygg kjente til løsningsforslaget fra Team Urbis via sitt samarbeid med nøkkelpersoner fra Urbis i arbeidet med reguleringsplanen.
• Tre Statsbygg-ansatte var inhabile som følge av at de samarbeidet tett med nøkkelpersoner fra vinnerteamet i reguleringsprosessen for så å delta i avgjørelsen av plan- og designkonkurransen. 

Dokumenterer samarbeid

Nasjonale medier har omtalt klagen fem av de deltakende teamene fra konkurransen om Regjeringskvartalet (RKV) sendte til Kofa i begynnelsen av mai. I flere av sakene står det at «medlemmer av juryen skal ha jobbet tett med nøkkelpersoner i vinnerteamet» (vår utheving) om utformingen reguleringsplanen.

Det er feil, klagen dokumenterer at Statsbyggs juryleder og selskapets andre jurymedlem deltok aktivt i to workshops hvor det ble gitt tilslutning til et løsningsforlag både for byforming og bebyggelse i forkant av plan- og idekonkurransen. Det dokumenteres også i klagen at leder av konkurransens evalueringskomite hadde hyppige kontaktmøter med Team Nordic og var en sentral deltaker i de to nevnte workshopene. Han var også sterkt involvert i utarbeidelsen av rom- og funksjonsprogrammet i samarbeid med en sentral person i det som skulle bli Team Urbis.

29 viktige punkter om klagen og noen av de 19 bilagene:

Bare Urbis visste hvor viktig felt A var:

1) Kjernen i klagen er at det kun var deltakere i Team Urbis som hadde informasjon om hvor viktig utforming og innholdet i A-feltet var for utbygger. Det gjelder både informasjon om at den skulle være et signalbygg og at den skulle kunne huse Utenriksdepartementet. I klagen dokumenterer teamene at konkurransedokumentene ikke inneholdt noe som tydet på «[...] den arkitektoniske betydningen av bebyggelsen på A-feltet.»

Reguleringsplanarbeidet og workshopene:

2) Viktigheten av Felt A er tydelig i klagens viktigste vedlegg, referatene fra workshopene som ble arrangert i 2015 i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Det er i disse arbeidsverkstedene Statsbyggs juryleder og jurymedlem samt Statsbyggs leder for evalueringskomiteen deltok.

3) Deltaker på workshop og seinere juryleder er byggherredirektør i Statsbygg Synnøve Lyssand Sandberg.

4) Deltaker på workshops og seinere jurymedlem er sivilarkitekt i Statsbygg Ragnar Bovim.

5) Deltaker på workshops og i møter med andre som seinere skulle delta i Team Urbis er prosjektdirektør i Statsbygg, Jo Ulltveit-Moe.

6) De to workshopene i 2015, betegnet som WS1 og WS2 i klageteksten, er lagt fram som sentralt bevismateriale i saken. Tolkningen av det som skjedde og referatene herfra legges det stor vekt på fra advokatens side.

7) Referatene fra workshopene i 2015 viser at deltakerne slutter seg til Gudmund Stokkes forslag til det referatet kaller «overordnet utbyggingskonsept og prinsipielt tverrsnitt for bebyggelsen». Det er her felt A er tegnet inn.

8) John Arne Bjerknes, også sentral deltaker i Team Urbis, ledet et gruppearbeid med gjennomgang av plantegninger som viser en mulig utbygging i tråd med de konseptene Gudmund Stokke har vist tidligere på dagen.

9) I det sjette punktet i referatet fra den første workshopen, står det at «Workshop 1 går sterkt inn for bebyggelse vest for Gubbegata (...)». Med denne angivelsen vises det til A-feltet. Begrunnelsen referatet oppgir er tredelt, og blant de tre momentene er at det gir kvartalet, sitat: «tre ikoner». Deretter følger årstallene for ikonbygningene: 1904 for Finansdepartementet, 1954 for Høyblokka og 2024 for det som skal komme til å hete A-blokka i Statsbyggs presentasjon av vinnerprosjektet til Team Urbis på nettsidene deres.

10) Klagen konkluderer med at Statsbyggs jurymedlemmer «I realiteten har (...) tatt del i rådgivning til vinneren av konkurransen om hvordan vinnerkonseptet burde utvikles, med blant annet tre ikoniske bygg i front og plassering av UD på A-feltet.»

Hva er et uavhengig jurymedlem?

11) Klagerne mener det er, sitat, «oppsiktsvekkende at Statsbygg valgte å benytte personer fra planprosessen som jurymedlemmer, særlig når planprosessen forløp som den gjorde der bærende arkitektoniske ideer ble diskutert og utviklet med vinneren av konkurransen.»

12) I klagen understrekes det at «Hovedproblemet er (...) at beslutningstakerne i en stor anskaffelsessak med betydelig offentlig interesse har samarbeidet tett med en av deltakerne i en tidligere fase av prosessen.»

«Det kunne vært unngått.»

13) Klagerne mener habilitets- og uavhengighetsproblemene lett kunne vært håndtert annerledes fra Statsbyggs side. De skriver at det beste ville vært om man hadde unngått sammenblanding av roller. «Dersom Statsbygg ønsket å være tungt inne i begge stadiene av prosessen, burde det i det minste ha vært med forskjellige ansatte,» poengteres det i klagen.

Hva svarte Statsbygg forrige gang?

­14) I sitt svar til klagen fra G8+ i fjor høst, imøtegikk Statsbygg at juryleder Lyssand Sandberg skulle ha vært en aktiv deltaker på workshop 1 og 2. De hevdet i svaret at hennes deltakelse var «svært begrenset».

15) Statsbygg har ikke imøtegått beskrivelsen av Bovims aktive deltakelse på workshopene.

16) Statsbygg har heller ikke imøtegått at leder av evalueringsgruppen, Ulltveit-Moe, var en sentral deltaker både i arbeidsmøter mellom Statsbygg og Team Nordic i reguleringsarbeidet, og i de to workshopene.

17) Statsbygg har også svart at workshopene kun var idémyldringer og referatet et foreløpig dokument, og at de derfor ikke hadde plikt til å legge det ved konkurransegrunnlaget.

Var ulikhetene utjevnet?

­18) Dersom de andre teamene i konkurransematerialet hadde fått utdelt referatene fra workshop 1 og 2, hadde problemet vært løst. Det fikk de ikke. Ingen informasjon om A-feltets betydning som ikonbygg og tilholdssted for Utenriksdepartementet var å finne i konkurransegrunnlaget.

19) I klagen argumenteres det for at «tanken om et ikonisk bygg på A-feltet (var) alt annet enn naturlig» for de andre deltakerne.

20) Klagens påstand er at Team Urbis' viktige konkurransefordel ikke er avhjulpet av Statsbygg. «Tvert om så fremgår det at Statsbygg ikke legger noen arkitektoniske føringer eller betoner den arkitektoniske betydningen av bebyggelse på Felt A i særlig grad.» heter det i klagen.

Stort prosjekt, stor allmenn interesse

21) Kravene om en åpen, rettferdig og godt gjennomført konkurranse øker med prosjektets størrelse, mener klagerne. De viser også hvordan lovbestemmelser slår fast at prosjektets betydning og størrelse hever kravene til uavhengighet i anskaffelser.

Alle ville gjort det annerledes hvis de hadde visst:

22) «Klagerne vil dessuten sterkt understreke (...) det helt grunnleggende: Alle deltakerne ville ha hatt en annen tilnærming til oppgaven dersom de hadde hatt den samme informasjonen,» skriver klagerne.

Ikke alle teamene som klager er fulltallige

23) Ikke alle teamene som er med på klagen er fulltallige slik de var sammensatt da de konkurrerte om oppdraget i RKV. En del små arkitektkontorer og landskapsarkitektkontorer er ikke oppført som klagere. Det er også mange rådgivende ingeniører som ikke er med. Kun Team G8+ er fulltallige.

Ikke alle teamene klager

24) Deltakere fra alle de tapende teamene har underskrevet klagen, bortsett fra deltakerne i Team DNA, som blant annet besto av Reiulf Ramstad Arkitekter, Sahaa arkitekter, Pir II, 3RW, LALA Tøyen og Smedsvig Landskapsarkitekter (se egen sak).

Hva hadde Statsbygg sagt om ekskludering?

­25) I januar 2014 avholdt Statsbygg informasjonsmøte om planarbeidet og parallelloppdraget om planarbeidet, svarte Statsbygg på innsendt spørsmål om ekskludering i senere oppdrag i prosjektet. De svarte at Statsbygg ville «legge til rette for» at de som fikk planoppdraget ikke blir diskvalifisert til å være med på en eventuell plan- og designkonkurranse eller en annen konkurranseform for kontrahering av prosjekteringstjenester i byggesaken.

Når er klagen behandlet ferdig?

26) Kommunikasjonsleder i Kofa, Anneline Vingsård, har sagt til NRK at det kan gå fra ni måneder til et år å få klagen ferdig behandlet.

27) Statsbygg må gi sitt tilsvar før 2. juli.

Hva sier Team Urbis?

28) Teamleder Gudmund Stokke sier til NRK at det er helt legitimt at de andre teamene sender en Kofa-klage: «Så får vi se hva Kofa sier når saken er behandlet, utover det har jeg ingen kommentar», sier Stokke.

Hva sier Statsbygg nå?

29) «De skal få behandle saken på bakgrunn av vårt tilsvar,» sier kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim til NRK.

30) Klagen er ført i pennen av advokat Inger Roll-Matthiesen. «Saken reiser grunnleggende spørsmål om hvordan en plan- og designkonkurranse skal gjennomføres.» heter det i innledningen.