3,6 millioner i økning til arkitektur
Kulturminister Trond Giske gjør med det fremlagte forslaget til kulturbudsjett for 2009 noe så sjeldent som kulturlivet til en vinner. Forslaget møtes med jubel – og skuffelse.
27,7 millioner kroner av den samlede summen på 141,7 millioner er spesifikt rettet mot kunst og arkitektur. Økningen skal i følge Kultur- og kirkedepartementets nettside ”bidra til å styrke kjernevirksomheten ved flere institusjoner, skape grunnlag for videreutvikling av utstillings- og formidlingsaktiviteten og gi rom for flere prosjekter. Økningene skal videre gi et løft på arkitekturfeltet.”
Det legges med glede merke til de 3,6 millioner kronene i økning som er øremerket arkitektur. Av denne summen er 500 000 kroner til Rom for kunst og arkitektur. ”Økningen skal bidra til et sterkere fokus på kunst i det offentlige rom og på arkitekturfeltet, blant annet gjennom 5 millioner kroner i økning til Kunst i det offentlige rom (KORO),” står det på departementets sider. Det er nærliggende å tenke seg dette som en effekt av den overveldende oppmerksomheten Operaen har blitt viet, både nasjonalt og internasjonalt. I en tidligere publikasjon i Arkitektnytt gir Giske uttrykk for et ønske om å satse mer på arkitektur og byplanlegging, fordi dette er noe folk er opptatt av. Det foreløpige kulturbudsjettet kan langt på vei leses som en konkretisering av dette ønsket.
Skår i gleden
Bortsett fra at Nasjonalbudsjettet har et langt kapittel om Bærekraftig utvikling, så er intet øremerket NAL og arkitekturpolitikk. Dette er synd, særlig med tanke på Giskes tidligere uttalte ønske om å anvende NALs kompetanse innen arkitekturpolitikk til å arrangere en arkitekturkonferanse i 2009.
Blandet mottagelse
Den generelle økningen fra forrige kulturbudsjett er på omkring 10 % – et markant løft som stort sett blir møtt med glede og forventning hos kultur-Norge, både på lokalt og nasjonalt nivå. Giske viser med dette at han gjør alvor av løftene og forventningene om en økonomisk verdsetting av kulturlivet.
En rekke andre bidragsytere i norsk kulturliv vil også merke ringvirkningene av det store løftet; norsk film og musikk, billedkunst, distriktskultur og museene – for bare å nevne noen. Det skal for øvrig legges til at ikke alle er like fornøyde, deriblant teaterinstitusjoner i Trondheim og Bergen, som ikke opplever å få sine forventninger innfridd.