Nyhet

100.000 trær er ikke nok

–  Grønt er ikke bare trær, sier Maxwell Gitenstein. På vegne av NLAs lokallag for Oslo og Akershus inviterer han til debatt om grønn kvalitet og livet i gatene etter bilen.


Gitenstein ser fram til en åpen debatt med Byantikvar Janne Wilberg om vern i Kvadraturen som han mener ofte kommer i konflikt med landskapsarkitektenes ønske om grønnere byrom med flere trær. Foto: privat

DEBATT: ROM FOR BYLIV

Dato:    Torsdag 14. november

Tid:       18.00

Sted:     Bruket Bar, i Landbrukskvartalet i Schweigaards gate 34C

Tema:   Byliv, Vern og Vegetasjon i Oslo sentrum

Oslo har fått stor internasjonal oppmerksomhet for arbeidet med et bilfritt sentrum og prosjektet Bilfritt Byliv, mener Norske landskapsarkitekters forenings lokallag for Oslo og Akershus. Det vil de feire med et kritisk tilbakeblikk.

Torsdag kveld tar lokallaget deg med ett skritt ut av Kvadraturen til Bruket, i Landbrukskvartalet i Schweigaards gate 34C, på den andre siden av Bjørvika og Barcode. Her drar de i gang en diskusjon der verneverdier og grønne byromsverdier kan komme til å stange mot hverandre, når Byantikvaren, arkitekter og landskapsarkitekter skal diskutere framtiden for et av de eldste byområdene i Oslo. 

Trær eller vern

Maxwell Gitenstein, landskapsarkitekt MNAL, er med i arrangementskomiteen og sier til Arkitektnytt at det meste som er gjort i Kvadraturen så langt under Bilfritt byliv, er midlertidig.

– Trærne er ikke plantet i bakken, og da hjelper de ikke på håndteringen av overflatevann, sier han som et eksempel.

Ifølge Gitenstein er det snart klart for å gjøre mer permanente tiltak etter at prøveperioden med Bilfritt byliv, som startet i 2016, slutter i 2020.

– Prosjektene framover må bidra til bokvalitet i området, det er viktig for bymiljøets attraktivitet, også, sier han.

I tillegg mener han at uterommene må programmeres for aktiviteter som trekker folk utenfra, nå som bilene forsvinner.

Gitenstein advarer mot døde uterom, og mener det er utfordrende å få endret ting i Kvadraturen på grunn av Byantikvarens strenge krav til vern her. Ifølge ham er det ofte vanskelig å få tillatelse til å plante trær eller endre fasader for å gjøre dem mer åpne.

– Derfor er det interessant at Byantikvar Janne Wilberg deltar i panelet. Mange landskapsarkitekter blir ofte frustrerte, men har egentlig ikke hatt denne samtalen sammen i stort plenum med Byantikvaren, sier han.

Hva er egentlig grønt?

Grønne byrom er spesielt viktig i den tett bebygde Kvadraturen, som i dag har små gårdsrom og få oppholdssoner, ifølge Gitenstein. Det er nemlig ikke nok med de 100.000 trærne MDG i løpet av valgkampen, foreslo å plante i Oslo. Gitenstein mener gode, grønne byrom i tillegg må ha:

•          forskjellige blågrønne flater

•          klimarobust bygulv

•          biodiversitet

•          en sekvens av opplevelser som bidrar til å skape identitet

Punktene er utgangspunktet for en mer nyansert debatt om grønt i byrommene enn det MDGs utspill la opp til, forklarer han.

Lokallaget legger opp til en åpen diskusjon der frammøtte kan stille spørsmål etter en kort innledning av paneldebattantene.


Ordstyrer:

Anne Solgaard              – Leder for kompetanseheving i Grønn byggallianse

Debattanter:

Janne Wilberg               – Byantikvaren i Oslo

Christine Grape            – Arkitekt, partner og daglig leder i Grape Architects

Einar Lillebye                – Arkitekt, professor ved Institutt for Landskapsarkitektur, NMBU.

Elise Rustad Fossnes  – Landskapsarkitekt i Norconsult. Arbeider med gateprosjekter med fokus på syklende, gående og gatebruksplan. 

Maxwell Gitenstein mener Nedre Slottsgate er en typisk gate i Kvadraturen som har flotte bygninger, men mangler mye mellom byggene. Foto: Maxwell Gitenstein