- Vi må by på oss selv og bidra til dialog
I oktober var stoppestedene på NALs rundreise arkitektforeningene i Østfold og Telemark. Hovedtemaet begge steder var arkitekturpolitikk, og diskusjonene kom inn på strategiske forskjeller mellom Drammen og Fredrikstad, ny sentrumsplan i Fredrikstad og fortetting i sentrum versus sterke lokalsamfunn.
NALs rundreise handler hovedsakelig om fire ting: Informere om arkitekturpolitikk og gjennom dette skape engasjement om temaet internt og eksternt, profesjonalisere hele NAL-systemet, opprette kontakt med politikere og synlighet i media lokalt. President i NAL, Kjersti Nerseth, oppfordret lokalforeningene til å komme på banen og bidra til dialog.
Hvor er sentrum i Fredrikstad?
I Fredrikstad var byens nye sentrumsplan et tema. Fagleder i arealplanavdelingen, Terje Tjernås, orienterte om planen til medlemmene i Østfold arkitektforening (ØAF) på et debattmøte i Østfold Kunstsenter.
– Vi ønsker at ØAF skal være en referansegruppe for arbeidet med sentrumsplanen, sa Tjernås og inviterte dermed til innspill.
Kommunen ønsker en langsiktig byutviklingsstrategi for Fredrikstad sentrum som tar utgangspunkt i elverommet. Nedlagte Fredrikstad mekaniske verksted (FMV), Gamlebyen og gamle forsteder er inkludert i den nye sentrumsplanen. Andre sterke føringer er at sykehuset skal ut av byen og jernbanen legges utenom i sentrum – og at man derfor får nye arealer til rådighet.
Leder for planutvalget i Fredrikstad kommune, Arvid Vestvik (FrP), fortalte mer om utfordringene byen står overfor. Om hvordan Fredrikstad er en by som ekspanderer – faktisk den byen i Norge som øker mest, og at plankebyen er under omstilling.
– Vi ønsker å utvikle med god styring. Byen har store utfordringer trafikalt, og kjøpesenterbestemmelsene sier at kjøpesentra kun kan legges til sentrumsområdet. FMV besitter store områder som kommer inn i den nye sentrumsplanen. I tillegg har vi stor utbygging av hytter i kystsonen.
Vestvik var også med på NALs møte med ordfører i Fredrikstad, Eva Kristin Andersen (FrP). Leder i ØAF, Espen Handegård, gikk rett i kjernen av problematikken i starten av møtet.
– Hvor skal man definere sentrum i Fredrikstad?, spurte Handegård. – Den nye riksveien ved FMV-området kan gi et klart skille mellom den indre og ytre by. Jeg mener at man, for å få nok mennesker til å bruke sentrum, ikke må planlegge fortetning utenfor riksveien.
– Planen er at FMV skal romme andre type aktiviteter, for ikke å komme i konkurranse med sentrum. Det er store områder under transformasjon, svarte ordføreren.
– Desto flere områder man utvikler, jo mer utvanning får man, understreket Nerseth.
– Sentrum må ikke bli for stort, jeg er enig i det. Riksveien som deler kan bli en ytre begrensning, men vi kan ikke konkludere nå, sa Vestvik.
Planleggerrollen
Øystein Bull-Hansen, sjefarkitekt i Drammen kommune, holdt et inspirasjonsforedrag om planleggerrollen til stor glede for deltakerne på debattmøtet i ØAF.
Innledningsspørsmålet til Bull-Hansen var: «Hvorfor var det bare 80 av 434 kommuner som hadde arkitekt i administrasjonen i 2007?»
Sjefarkitektens svar er at man i kommunene ofte er opptatt av produksjon, ikke utvikling. Mange kommuner sitter og venter på private initiativ. Saksbehandlingen skal være så rask som mulig og kvalitetssikringen har blitt flagget ut til utbyggere.
– Drammen kommune prøver å være i forkant. Vi skal være en offentlig motvekt mot utbyggernes kortsiktighet. Drammen er tilbake til totalplanlegging – vi planlegger alt, forklarte Bull-Hansen.
Kommunearkitektens mantra var at byggeprosjektene må inn i en helhet – både arkitektonisk, miljømessig og sosialt. Planer er verktøy, ikke produkt.
– Noen særtrekk ved små kommuner er at det er korte linjer mellom folk, næringsliv og beslutninger, og rådmann og ordfører ordner det meste; kompetansen må sitte i ledelsen og derfor bør arkitekter bli ordførere! oppfordret Drammens-arkitekten til slutt.
Etter innlegget ble det diskusjon i salen
– I kveld har vi fått presentert to virkelighetsbilder, Fredrikstad og Drammen. Det oppleves som en merkelig tilstand å være arkitekt her i byen. Ansvaret havner ofte hos utviklerne og vi opplever en passiv offentlig rolle. Hvor er forskjellen i virkeligheten? spurte arkitekt Jarl Thure Vormdal.
Tor Anders Olsen, tidligere plan- og miljøsjef i Fredrikstad kommune, svarte på spørsmålet:
– I Drammen skjønte man for noen år siden at det offentlige har en rolle. Man har gjort en prioritering og kommunens kroner har blitt nedjustert for eksempel innen eldreomsorg og utdanning.
Han la til:
– Det er også en forskjell rent organisatorisk. I Fredrikstad har man hatt en oppsplitting av fagmiljø; før storkommunen var man samlet i én etat, under én sjef.
Hva er det som lager en god by?
NALs besøk i Telemark var lagt til Porsgrunn, «byen som er strukket langs elvebredden». Grenlandsbyen er midt i en transformasjonsprosess med eksisterende næringsområder. Blant annet står utvikling av kjøpesenteret «Downtown» og den tradisjonsrike fabrikken Porsgrund Porselen for tur. Spørsmålet man stiller seg er hva denne transformasjonen går ut over, og det ubekvemme svaret fra fagfolk er «alle andre områder i byen...»
– Man flytter arbeidsplasser – man skaper ikke nye, sa styremedlem i TeAF, Berit Margrete Iversen, i møtet med ordfører Øystein Beyer (Ap) i Porsgrunn kommune.
Ufordringen til Porsgrunn er at andre kjøpesentra i Grenlandsområdet trekker kjøpekraft ut av byen.
– Vil noen bruke penger og bygge i Porsgrunn, sier jeg ja – så lenge det ser fint ut, innrømmet ordføreren.
– Transformasjonsområdet Downtown ligger forholdsvis sentralt i byen, sa leder for byutviklingsavdelingen Hanne Birte Hulløen.
– Hvorfor velger man ikke heller å fortette i bykjernen?
– Vanskelige grunnforhold langs elva gjør at man velger andre tomter som passer bedre til lommeboka, svarte Iversen.
Bratsberg Brygge er et av de nyeste byutviklingsområdene i Porsgrunn.
– Bryggen er det eneste urbane stedet i Porsgrunn. Folk har uttalt at de ikke tenker på høydene, men livet mellom husene og behandlingen av uterom, fortalte Iversen.
– Når det gjelder høyden på Bratsberg Brygge får jeg ulike svar ut fra hvem jeg spør, sa Beyer.
– Man starter i feil ende når man snakker om høyder, fordi det er et virkemiddel. Man må definere noen mål og stille de gode spørsmålene. Hva er det som lager en god by? Vi ønsker oss alle steder der det skjer ting. Vi vil være der folk er, hevdet Nerseth.
– Problemet er at når folk snakker om arkitektur blir det ofte fokus på fasader – det vil si høyder, tak og utseende. Arkitektur handler om så mye mer – det handler om gode rom og plasser, og steder å være. Det er et komplekst felt, men vi vil gjøre det åpent og tilgjengelig å snakke om.
– For å få en god by må man tåle en debatt, uten at det blir en synsedebatt, konkluderte Iversen.
Mosaikk til inspirasjon
Under medlemsmøtet i Telemark Arkitektforening var det også rom for inspirasjon. Mosaikk er et byfornyelsesprosjekt i Skien initiert av Skien kommune.
Bakgrunnen for prosjektet er at mange arealer sentralt i byen har stått tomme. Ved å koble kunst og arkitektur sammen ønsker man å lage nye grønne og levende gårdsrom som brukes aktivt. I dag har man seks gårdsromsprosjekter gående og planen er å få til tjue i løpet av fem år. Landskapsarkitekt i Skien kommune, Lory Schmittmaster, presenterte prosjektet. Hun fortalte at man bruker fysiske stunt som formidlingsarena i stedet for skisser på flatt papir.
– Ønsket er å få 200 nye leiligheter i sentrum, støttet av Husbanken. For å få til dette samarbeider vi tverrfaglig i kommunen – både avdeling for byutvikling og kultur er med. I tillegg samarbeider vi tett med gårdeierne.