Arkitektnytt

Avtalen «National strategi for bæredygtigt byggeri» er et ledd i den danske regjeringens mål om å kutte 70 prosent av klimagassutslipp innen 2030, og er undertegnet av partiene Socialdemokratiet, Venstre, Dansk Folkeparti, Socialistisk Folkeparti, Radikale Venstre, Enhedslisten, Det Konservative Folkeparti og Alternativet.

Fra 2023 vil det innføres nye CO2-krav til nybygg som er større en 1000 kvadratmeter. Fra 2025 vil kravet omfatte alle nye bygg. Kravene vil dessuten løpende bli skjerpet frem mot 2030. Det er også enighet om at avtalens partnere løpende skal overvåke utviklingen i takt med at byggesektoren får mer erfaring på feltet, skriver den norske ambassaden i København i en orientering.

Det er allerede igangsatt flere initiativer for at byggebransjen skal kunne omstille seg, og strategien målretter seg mot klimavennlig bygg og anlegg, holdbare bygninger av høy kvalitet, totalvurderinger for renovering for å redusere riving av bygninger av høy kvalitet, ressurseffektiv konstruksjon, energieffektive og sunne bygninger og digitalt støttet bygging.

Blant virkemidlene er økt bruk av tre i nybygg. «Viden om muligheder for anvendelsen af træ i byggeriet skal udbredes sammen med de positive klimamæssige effekter, det kan medføre», heter det i avtalen.

Nye tall fra Nordisk Miljømerking viser at den svanemerkede byggevirksomheten er tredoblet på bare tre år. I Norden runder antall svanemerkede leiligheter, hus og daginstitusjoner som enten er ferdige eller under bygging snart 50 000.

– En stund lå det norske markedet etter, men nå har det virkelig løsnet. Vi merker stor interesse for sertifisering av boligbygg, skoler og barnehager, både fra byggherrer og entreprenører, sier Anne-Grethe Henriksen, markeds- og kommunikasjonssjef i Miljømerking Norge, i en pressemelding.

Nye tall viser at antall bygg som sertifiseres med Svanemerket er tredoblet fra januar 2018 til januar 2021. I dag finnes det nesten 18 000 ferdigbygde svanemerkede leiligheter, hus, skoler og daginstitusjoner i Norden, mens drøyt 31 000 er under oppføring. I Norge er det totalt 3500 svanemerkede, dette er nesten ni ganger mer enn i 2018.

– Det å svanemerke et bygg er svært krevende, og bare de beste klarer det. Derfor er det ekstra gledelig at vi nå har nidoblet antallet bygg og boenheter som oppfyller strenge krav til redusert klimabelastning, godt innemiljø og høy kvalitet, sier Henriksen.

Et svanemerket bygg kjennetegnes av lavt energiforbruk i både bygg og i byggematerialer. I tillegg handler det om godt inneklima, strenge kjemikaliekrav, bruk av bærekraftig trevirke, høy byggeteknisk kvalitet og gode muligheter for gjenbruk.

Brukerne av byggene er også svært fornøyde, melder Miljømerking Norge.

– Både huseiere, skoleeiere og elever har fortalt om flotte bygg med et utmerket innemiljø med gode lys- og lydforhold, der det er lett å trives. Mange i byggebransjen sier at selve byggeprosessen for et svanemerket bygg er veldig bra, og at det i tillegg blir billigere – nettopp fordi prosessen er enkel og god, sier Tormod Lien, markedsrådgiver i Miljømerking Norge.

Etter fem og et halvt år i Mad arkitekter tok arkitekt Erlend Bolstad i fjor turentil Vill for å prøve ut noe nytt. I Vill har han blant annet jobbet med Dokken, Nesttun og flere prosjekter på Karmøy, men når pappapermen er over i august vender han tilbake til Mad, heter det i en pressemelding.

– Det er lov å ta seg en runde rundt kvartalet og lufte seg litt for så å vende tilbake. Det bidrar til å styrke troen på at vi har et godt arbeidsmiljø i Mad, sier arkitekt, partner og daglig leder Tordur Bryngeirsson i Mad arkitekter Bergen, som nå kan ønske sin tidligere kollega velkommen tilbake.

Partner Bryngeirsson legger ikke skjul på at Bolstad har vært savnet, og omtaler ham som en av landets fremste på konseptutvikling og kreativitet.

– Han er en helt unik konseptutvikler. Da Erlend forsvant mistet vi noe, og det var ikke lett å erstatte ham, så det at han kommer tilbake er en stor glede, sier Bryngeirsson.

Bolstad selv ser frem til å ta fatt på flere av prosjektene han tidligere har vært med på i Mad, som nå skal inn i en ny fase.

– Det er først når man ikke står midt oppi det og får tid til å tenke litt at man ser verdien i det man har vært med på å skape. Det er utrolig raust at Mad er et sted hvor det er lov å ta seg en tur ut og lufte hodet, for så å få lov til å komme tilbake, sier arkitekten.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Norges eneste statlige byggpris deles ut årlig til landets beste byggverk, og kan de tre siste årene skilte med vinnerne Vindmøllebakken i Stavanger, Nye Ålgård sentrum i Gjesdal og Ulstein Arena i Ulsteinvik.

Med temaet bærekraft ønsker juryen nå flere påmeldte kandidater til årets pris. Tor Inge Hjemdal, jurymedlem og direktør på Doga, oppfordrer i en pressemelding bransjen til å melde på sine kandidater.

– Vi vet at byggebransjen må redusere klimafotavtrykket og bli mer bærekraftig, og nettopp bærekraft er noe vi er svært gode på i Norge. Vi er et foregangsland og det er rett og slett et stort konkurransefortrinn for oss. Det er viktig at de gode prosjektene løftes frem og viser hvor fremoverlent bransjen er. Derfor er årets pris spesielt viktig. Vi ønsker at de grønne prosjektene viser seg fram og deler sin kunnskap, erfaring og innsikt med resten av bransjen og for andre bransjer - nasjonalt og internasjonalt, sier Hjemdal i meldingen fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).

Fristen for å foreslå kandidater til prisen er 21. mars, og Hjemdal sier at juryen håper at gode, lokale prosjekter, som kanskje ikke har fått så mye oppmerksomhet, blir å finne blant de innsendte forslagene.

– Med Statens pris for byggkvalitet vanker heder og ære, men også anerkjennelse og synlighet. Vinnerne og hedrede blir løftet fram som gode eksempler for byggsektoren. Nå må bransjen legge beskjedenhet til side og sende inn sine forslag på bærekraftige kandidater til prisen, sier Hjemdal.

Mer informasjon og påmelding finnes her.

I Oslo og Trondheim har et titalls eiendomsselskaper samlet seg for å kartlegge og skape et marked for treverk, glass, vinduer og alt annet av byggematerialer som kan brukes på nytt ved rehabilitering eller nybygg. Oslo Areal, Omsorgsbygg Oslo KF, Höegh Eiendom, Trondheim kommune, Statsbygg og Entra er blant deltagerne.

- Vi håper at dette prosjektet kan bidra til at vi får til en høyere andel av sirkulærøkonomi i denne næringen. Det er helt nødvendig for å få til en betydelig reduksjon av vår andel av klimagassutslippene, sier Kathrine Rønsen Vanem, direktør for drift og marked i eiendomsselskapet Oslo Areal i en pressemelding fra Multiconsult.

Tall viser at bygg- og anleggsnæringen står for 25 prosent av avfallsproduksjonen i Norge og rundt 16 prosent av Norges klimagassutslipp, heter det i meldingen. Potensialet for ny bruk av brukte materialer i byggenæringen er dermed stort, og initiativet har nylig startet kartleggingen av et tyvetalls bygninger i Oslo og Trondheim. I det 18-etasjer høye KPMG-bygget på Majorstua i Oslo er for eksempel dører, skillevegger og andre byggematerialer nøye vurdert med tanke på ombruk.

- Dette bygget skal rehabiliteres om noen år. Nå får vi muligheten til å få kartlagt hvilke materialer i bygget som egner seg for ombruk. Ved å delta i ombruksnettverket så finner vi forhåpentligvis ombruksmuligheter for mange av disse materialene, sier Rønsen Vanem.

Nettverket skal benytte det digitale verktøyet Loopfront for å kartlegge og skape et ombruksmarked mellom aktørene. Loopfront legger til rette for ombruk og samhandling mellom alle som skal være med i den sirkulære verdikjeden, som byggherre, interiørarkitekt, riveentrepenør eller andre involverte.

- Gevinsten man får gjennom Loopfront er at man får ned bygningsavfallet for hvert enkelt prosjekt, man får ned klimafotavtrykket, og i tillegg sparer man kostnader, sier Tobias Bjerkomp, rådgiver for sirkulær økonomi i portalløsningen Loopfront i pressemeldingen.

Prosjektet med regionale ombruksnettverk pågår frem til vår og sommer 2021.

Det er forskningsminister Henrik Asheim (H) som torsdag 4. mars klipper snoren rundt det nye bygget i Trondheim. Nullutslippslaboratoriet inneholder høyspesialisert forskningsutstyr og undervisningslokaler hvor byggherrene NTNU og Sintef skal teste ut ny nullutslippsteknologi.

Link arkitektur har stått for arkitektur, landskapsarkitektur og arbeidsplassutforming, i tillegg til å ha ansvar for klimaregnskapet og energikonseptet i forprosjektet.

I en pressemelding fra sistnevnte heter det at bygget blir verdens første nullutslippsbygg med dokumentert klimaregnskap som viser totalt Co2-utslipp med tilsvarende kompensasjon av energiproduksjonen.

ZEB-laboratoriet er finansiert av NTNU, SINTEF, Norges forskningsråd og Enova, som mener bygget er et godt eksempel på samskaping mellom FoU-miljøer, offentlige aktører og ledende entreprenører.

Bygget består av 1800 kvadratmeter over fire etasjer og er gitt en form som er basert på funksjon ut fra kravet om produksjon av energi som skal motsvare alle CO2-utslipp fra produksjon av materialer, frakt av materialer til byggeplass, drift av byggeplass, bygging av bygg og drift av bygget. Fasader og tak er kledd med solcellepaneler, og taket luter 42 grader mot sør for optimal energiproduksjon, heter det i pressemeldingen.

UN Global Compact er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv, og omtales som «verdens største bedriftsinitiativ for bærekraft». 258 norske bedrifter og organisasjoner er allerede medlem, og denne uken meldte Norconsult at de har forpliktet seg til å følge UN Global Compacts ti prinsipper og jobbe mot FNs bærekraftsmål.

– Medlemskap i UN Global Compact forplikter. Vi skal følge opp og årlig rapportere på hvordan vi jobber med FNs 17 bærekraftsmål og UN Global Compacts ti prinsipper for bærekraftig forretningsdrift. Medlemskapet forsterker vårt arbeid med bærekraft, både i oppdrag og internt i egen drift, sier Egil Hogna, konsernsjef i Norconsult, i en pressemelding. 

De ti prinsippene skal sikre ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Sammen med FNs bærekraftsmål skal prinsippene fungere som rettesnor for medlemsbedriftenes arbeid med bærekraft. Når et selskap melder seg inn, forplikter det seg til å følge og rapportere i henhold til disse ti prinsippene.

– Vi ønsker Norconsult hjertelig velkommen som medlem. Det er bra at de slutter seg til prinsippene for ansvarlig næringsliv, og at de ønsker å styrke sitt bærekraftsengasjement, sier Kim N. Gabrielli, administrerende direktør i UN Global Compact Norge. 

Fra før er blant annet arkitektkontorene White og Nordic medlem fra arkitektbransjen, det samme er Grønn Byggallianse. Bygg- og anleggsnæringen står for 40 prosent av utslippene og energibruken globalt. 

Mange av prosjektene Norconsult er involvert i har stor påvirkning på klima og miljø.

– Som en stor aktør ønsker vi å være en del av løsningen på globale bærekraftsutfordringer. Ikke bare i klima- og miljøspørsmål, men også innen viktige tema som antikorrupsjon, menneskerettigheter og ansvarlig arbeidsliv. Gjennom rådene vi gir våre kunder har vi stor påvirkningskraft, og ved å styre etter bærekraftsmålene og prinsippene for ansvarlig forretningsdrift, kan vi bidra til en positiv utvikling i samfunnet, sier Janicke Garmann, konserndirektør for bærekraft i Norconsult.

–  Kulturmiljøer og kulturminner er en verdifull samfunnsressurs. Mange eiere gjør en stor innsats for å ta vare på vår felles kulturarv. Denne innsatsen er mye av grunnlaget for den mangfoldige kulturarven vi har i Norge i dag, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn i en pressemelding.

Det er Riksantikvaren som nå skal fordele tilskudd til fylkeskommunene og Sametinget, som viderefordeler tilskuddet til eiere som har søkt om tilskudd til prosjekter og tiltak. Både fredete bygninger i privat eie, fartøy og tekniske og industrielle kulturminner er blant tilskuddsmottagerne i fordelingen.

– Tilskuddene til fredete hus i privat eie har fylkene og Sametinget i en årrekke forvaltet på en god måte. I etterkant av regionreformen og oppgaveoverføring får nå fylkene ansvaret for fordeling av tilskudd på enda flere områder. Vi er sikre på at fylkeskommunene prioriterer godt og at deres lokalkunnskap vil bidra til svært gode prosjekter for både sikring og istandsetting, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Riksantikvaren har fått inn søknader fra fylkeskommunene og Sametinget på i overkant av 708 millioner kroner, og har til nå fordelt 308,8 millioner.

I fordelingen har Riksantikvaren valgt å styrke noen områder spesielt, der enkelte fylkeskommuner og Sametinget har særlige behov. Innlandet fylke har svært mange bygninger i privat eie, og de får i år en økning i tilskuddene sammenliknet med tidligere år. For posten tekniske og industrielle kulturminner har Vestland og Innlandet blitt særlig prioritert, med tanke på store behov ved henholdsvis Odda Smelteverk og Klevfos Cellulose- og Papirfabrik, heter det i pressemeldingen.

Midt i bydelen Kreuzberg i Berlin skal et 29-etasjers bygg i tre snart reise seg. Bygget blir det høyeste trehuset i Tyskland og tegnes av Mad arkitekter. 

– Dette er stort og et internasjonalt gjennombrudd for Mad, sier Nicolai Riise, konsernsjef i Mad AS, i en pressemelding. 

Mad vant i konkurranse med 14 andre europeiske kontorer. Oppdragsgiver er eiendomsutviklerne UTB Projektmanagement GmbH.

- Berlin er en spennende by, og har vært en viktig inspirasjonskilde for oss som arkitekter og kontor. Det å få lov til være med på å utvikle et prosjekt her er fantastisk, sier Jonny Klokk, arkitekt og ansvarlig partner i Mad arkitekter. 

Prosjektet skal ifølge Klokk gjenspeile den «Mangfoldige og ukonvensjonelle» bydelen Kreuzberg, og bygget er «en tolking av et typisk Kreuzberg-kvartal, i et vertikalt format».

I Mads pressemeldingen siteres også ros og begrunnelse fra juryen: 

- Mad arkitekter imponerte juryen med sitt design, som i sin utforming og orientering passer inn i den urbane konteksten og samtidig løser kravene i det spesielle WoHo-programmet. De differensierte bygningsvolumene, som består av fire individuelle volumer, er inspirert av den typiske kvartalstrukturen i Kreuzberg, og er konsekvent videreutviklet og foredlet i hvordan programmet er løst innvendig.

I desember 2019 ble det kjent at arkitektfirmaet Henning Larsen ble en del av Rambøll Gruppen. Ambisjonen for enheten globalt er å bli verdensledende innen bærekraftige løsninger for arkitektur, landskapsarkitektur og urbanisme. Ut over disse fagområdene vil interiørarkitektur, lysdesign og plan også være viktige satsingsområder i Norge. 

Etter to år som administrerende direktør for WSP Norge, er Hilde Nordskogen tilbake hos Rambøll. Nordskogen har i tillegg til sine fem tidligere år hos Rambøll, hatt flere ledende stillinger blant annet hos Statsbygg, Oslo kommune og Statens vegvesen. 

- Det er fint å være tilbake i Rambøll igjen. Jeg kjenner medarbeiderne i Rambøll som meget kompetente og fremoverlente, og gleder meg til å bli kjent med det anerkjente selskapet Henning Larsen og de dyktige medarbeiderne der. Sammen skal vi skape en ny enhet som jobber for bærekraftig samfunnsutvikling til det beste for mennesker der de bor og oppholder seg, sier Hilde Nordskogen i en pressemelding. 

– Når vi i løpet av året har fullført integrasjonen mellom Rambøll og Henning Larsen, vil vi, i tillegg til å styrke markedsposisjonen vi allerede har innen arkitektur, landskapsarkitektur og planområdet, også være bedre rustet for en konstruktiv dialog med kundene i de tidlige fasene av prosjektene. Spesielt med vekt på konsept- og ideutvikling. Slik kan vi bidra til at forutsetningene for bærekraftig design tas med fra begynnelsen. Sammen står vi sterkere i konkurransen om de mest spennende og krevende prosjektene, og øker internasjonaliseringen vår med et tydelig skandinavisk avtrykk, sier Nordskogen, som hadde sin første dag i ny jobb 18. januar.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Våren 2020 ble Thomas Hellsten ansatt som daglig leder og i januar i år ble arkitekt Henrik Flåte Poulsson tatt opp som ny partner i Ghilardi+Hellsten. Sistnevnte har vært ansatt siden 2014, og har vært sentral i flere av kontorets prosjekter, blant annet som prosjektleder på Hasle K4, et hotell- og kontorprosjekt som ferdigstilles våren 2021 for Høegh Eiendom og AF gruppen.

Ghilardi+Hellsten Arkitekter AS ble etablert i 2005 av Franco Ghilardi og Ellen Hellsten og tilbyr tjenester innenfor fagfeltene plan, arkitektur, landskap og interiør. Siden oppstarten har kontoret jobbet mye med ‘‘retrofitting’’ av eksisterende bygg og områder. Dette er fortsatt et prioritert satsningsområde og kontoret mener det er «positivt å se at dette nå i større grad enn tidligere sammenfaller med politikk og marked.»

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no

Cembrit AS har ansatt arkitekt Gerald Maximilian Bliem (45) som arkitektkonsulent fom. januar, 2021. Han har kontor på Slemmestad, men kommer til å reise en del rundt på arkitektkontorer i Oslo og på Østlandet når smittesituasjonen tillater det.

Det vil bli et tett samarbeid mellom Cembrits distriktssjefer rundt om i Norge og Gerald for å kunne følge opp prosjekter på best mulig måte med tverrfaglig kompetanse.   

Gerald er utdannet arkitekt med bred erfaring innenfor faget og fra arkitekturkonkurranser. Han har tidligere jobbet for arkitektkontorer i München, Trondheim og Oslo, samt vært gründer og daglig leder innenfor kunst- og kulturfeltet.

– Jeg trives godt med å skape entusiasme for kunst, design og arkitektur - og med prosjekter som krever både kreativitet og gjennomføringsevne. Tiden som gallerist og daglig leder har styrket min evne til å håndtere en hektisk hverdag, samt å handle ansvarsbevisst og løsningsorientert. Som arkitekt er jeg svært opptatt av detaljer, kvalitet og estetikk, og har lært meg å jobbe strukturert mot tidsfrister samt å være inspirator for nye impulser. Det er derfor jeg går med glede inn i min nye jobb som bindeledd mellom arkitekt og Cembrit Norge, sier Bliem i en pressemelding fra sin nye arbeidsplass.

Har du skiftet jobb? Ansatt en ny kollega? På bransjeflyttefot? Send oss gjerne en e-post om hva som rører seg i arkitektenes arbeidsliv: arkitektnytt@arkitektnytt.no