Arkitektnytt

− Marerittet er å ikke kunne jobbe med det jeg er utdannet til. Jeg håper virkelig jeg slipper å måtte finne meg noe annet å gjøre. Jeg er veldig bevisst på at det er arkitekt jeg vil bli. Det finnes jo skrekkhistorier om at det var et par kull som gikk ut på åttitallet der over halvparten aldri har jobbet direkte som arkitekt i etterkant, forteller arkitektstudent og styrerepresentant i Norske arkitekters landsforbund (NAL), Sara Brubæk Bua.

Dystre tall
En undersøkelse Arkitektbedriftene gjorde i månedsskiftet november/desember i fjor, viser at antall arkitekter i jobb har sunket med seks prosent på landsbasis siden april i fjor. Dette betyr at cirka 200 arkitekter har mistet jobben. De fleste holder til i Oslo og Akershus, hvor rundt halvparten av norske arkitekter jobber. I denne delen av landet har ledigheten gått opp med hele 13 prosent siden sist vår.

Dette er dystre tall for Bua. Hun går på master i arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO), og er ferdig utdannet til våren 2010.

− Hva tenker du om jobbmulighetene når du er ferdig om halvannet år?
− Det er skremmende for oss som ikke har noe særlig arbeidserfaring å skulle konkurrere med andre når det blir gjort nedskjæringer. Jeg håper at det ikke er så kritisk som nå når jeg er ferdig. Vi er i begynnelsen av finanskrisen nå, og jeg ser vel for meg at det har stabilisert seg litt til den tid. Det går helt sikkert opp igjen, men det er usikkert hvor lang tid det kommer til å ta.
AHO har rundt 600 studenter og skal de siste par årene ha tatt opp ekstra mange studenter som følge av oppsving i byggebransjen. Men det var før finanskrisen satte inn.

Måtte takke nei til flere jobbtilbud
Ting snur fort i byggebransjen. Høsten 2007 var Bua et halvt år på utveksling i Chile, og lurte på om hun skulle utvide oppholdet til et helt år.

− Men så fikk jeg tilbud om å jobbe hos et arkitektkontor i Molde. På den tiden var det et voldsomt behov, og jeg måtte takke nei til mange jobber. Dette er bare et år siden. Det snur fort i byggebransjen, og slike svingninger får store ringvirkninger.

Bua dro hjem fra Chile og jobbet hele vårsemesteret hos arkitektkontoret i Molde. Dette var situasjonen for bare et år siden. Da var optimismen stor og behovet for arbeidskraft enda større. Sara husker at det var mye lettere for praktikanter og nyutdannede å få jobb da.

− Hvordan er stemningen blant studentene på skolen nå?
− Du merker forskjell på dem som har flere år igjen, og dem som snart er ferdige. Det er store forventninger til at staten griper inn, og det er håp om at det skal hjelpe. Samtidig er det en mer nervøs stemning blant diplomstudentene. De som søker deltidsjobb, merker det, sier Bua.

Ikke bare negativt
Det kan også komme noe godt ut av de økonomiske nedgangstidene, mener hun. De siste års byggeboom og store arbeidspress på arkitekter har også resultert i dårlig arkitektur. Bua tror det kan være positivt for bransjen at tempoet nå roes litt ned.

− Da får den hente seg inn igjen faglig. Dessuten kommer det nye forskrifter om bærekraft fra 1. august 2009, når det europeiske bygningsdirektivet trer i kraft her i Norge. Arkitektkontorene kan bruke tid på å oppdatere de ansatte istedenfor å bare pøse ut tegninger, foreslår hun. 
Hun tror også kommunene kan få et faglig oppsving som følge av finanskrisen.

− Til nå har det vært vanskelig for kommunene å få tak i gode arkitekter til å lage reguleringsplaner og kvalitetssikre det som bygges. Kommunen har ikke kunnet konkurrere på pris med private bedrifter. Nå vil kanskje nyutdannede flytte på seg for å få jobb.
Sivilarkitekt og partner i arkitektkontoret Jarmund/Vigsnæs AS, Håkon Vigsnæs, tror også det som bygges nå kan bli bedre.

− Til nå har det vært så lett å selge, og det har kanskje gått på akkord med tekniske og arkitektoniske kvaliteter. Vi kan kanskje nå få mer fornuft og varighet, og ikke minst miljøbevissthet mer enn trend og kortsiktighet, sier han.

Måtte si opp syv ansatte
Arkitektkontoret han etablerte sammen med Einar Jarmund på 1990-tallet, har fått føle finanskrisen på kroppen. Rett før jul måtte de si opp syv av totalt nitten ansatte.

− Vi gjorde nedskjæringer rett før jul, men vi begynte å merke nedgangen allerede i vår. Vi merket det på at byggekostnadene ble for høye, og at prosjekter ble holdt igjen. Det er vanskelig å si hvordan det kommer til å bli fremover, men vi håper at vi har gjort de nedskjæringene vi trenger å gjøre.

Han sammenligner situasjonen i dag med nedgangstidene på 1980- og 1990-tallet, men han ser likevel viktige forskjeller mellom den gang og finanskrisen som nå rir arkitektbransjen:
− Denne gangen har krisen kommet mye fortere. Rentepolitikken er imidlertid annerledes nå, det er mer inngripen fra staten, og det kan hjelpe, tror han.

− I tillegg er situasjonen nå like dårlig overalt. Den gangen var det mange nyutdannede som for eksempel dro til Stockholm og fikk jobb der. Nå er ikke det mulig på samme måte, for de sliter like mye i Sverige og Danmark, forteller Vigsnæs.

− Hvordan tror du utviklingen kommer til å bli fremover?
− Jeg tror ikke det kommer til å bli så mye verre. Hvis renten holder seg lav lenge, tar investeringslysten igjen frykten. Byggeprisene vil falle som følge av overkapasitet i markedet.

− Start for dere selv
Håkon Vigsnæs har noen gode råd til dem som er nyutdannete arkitekter, og som nå skal ut i jobb:

− Å starte for seg selv slik vi gjorde, fordi det var for lite jobb. Det er mange oppgaver som ombygging, ominnredning og garasjebygging som et lite, nyoppstartet arkitektkontor godt kan ta seg av. I tillegg er det mange potensielt interessante jobber i det offentlige som man kan søke på. De siste årene har mange offentlige stillinger som arkitekter naturlig hadde bekledd, blitt besatt av ingeniører, landskapsarkitekter, økonomer og jurister. Dette fordi det til dels har vært vanskelig å få arkitekter inn i det offentlige i gode tider. Disse bør vi ta tilbake nå, anmoder Vigsnæs.  ▪