Nyheter

Nedvurderer HAV Eiendom norsk samtidsarkitektur?

Administrerende direktør i Arkitektbedriftene, Harald Eriksen, går uvanlig hardt ut mot HAV Eiendoms valg av arkitekter for konkurransene om Munch-museet og Deichmanske bibliotek i Bjørvika i Oslo.


I et stort oppslag i Dagens Næringsliv (23/10) bruker Harald Eriksen begreper som ”provinsiell tenkning”, ”nedvurdering av norske arkitekter” og ”skandaløst”.

Harald Eriksens hovedinnvending var at HAV Eiendom opererte med en skryteliste over utenlandske stjernearkitekter, og han kritiserte konkurranseinnbyderen for å unnlate å hente fram flere kompetente norske kontorer. Det virker som om ”landets egne arkitekter er annenrangs” i HAVs øyne, tordnet Eriksen. Arkitektnytt har bedt Eriksen om å kommentere sitt kontroversielle utspill.

Ikke sjåvinistisk tenkning
- Jeg tolker dette som et knefall for utenlandske superarkitekter på bekostning av våre egne talenter, uttaler Arkitektbedriftenes direktør.  – Som om det skulle dreie seg om et EM eller VM i arkitektur, til tross for at mange norske arkitekter oppnår stadig bredere internasjonal berømmelse.
- Daglig leder i HAV Eiendom, Liv Hagen, påpeker at to av ti på listen over de direkte inviterte er norske, med andre ord 20 prosent, hvilket hun karakteriserer som veldig bra.

- Jeg gjentar det jeg sa i Dagens Næringsliv og kaller det ”pisspreik”. – Norsk og nordisk samtidsarkitektur regnes som noe av det beste i verden i dag, og denne ekskludering fra HAVs side ville aldri ha skjedd i land som Tyskland, England og Danmark.

- Noen vil kanskje oppfatte din holdning som utslag av sjåvinistisk tenkning.

- Absolutt ikke, repliserer Eriksen bestemt. – Utenlandsk deltakelse er selvsagt ønskelig, men Hav Eiendom burde ha sørget for at den norske bredden ble skikkelig representert.

- Hva slags reaksjoner har du fått på intervjuet?

- Bare positive tilbakemeldinger hittil.

Oslo-kontorer dominerer

Arkitekt og leder i Oslo Arkitektforening Peter Butenschøn, har en annen kritisk innfallsvinkel til HAV Eiendoms konkurranseform. Butenschøn sier til Dagsavisen at berømte utenlandske arkitekter som Tadao Ando og Zaha Hadid vil trolig levere ”fantasifulle prosjekter som juryen vil dømme ut fordi de blir for dyre”. Dette begrunnet han med våre hjemlige ”sosialdemokratiske prosesser i bystyret og et begrenset budsjett”.

Stjernearkitektene er vant til ”å slippe ned sine objekter fra himmelen”, hevdet Butenschøn. ”De er ikke interessert i hva som skjer på gatenivå. Jeg tror de norske arkitektkontorene er mer opptatt av konteksten enn stjernearkitektene. Det blir interessant å se om juryen legger mest vekt på byutvikling eller frittstående monumentalobjekter.”

Peter Butenschøn påpeker til slutt at av de 9 norske - av totalt 40 som får delta i konkurransene - er det kun ett kontor som ikke har tilholdssted i Oslo. ”Det er overraskende at det ikke er større regional spredning blant de norske kontorene.”

Vi konkurrerer i en globalisert verden
Arkitektnytt spør arkitekt Gisle Løkken fra 70° Nord Arkitektur i Tromsø om hvordan kontoret opplever å befinne seg blant de ni norske konkurransedeltakerne.

- Det føles som en stor ære å bli plukket ut blant et så stort antall dyktige kolleger i inn- og utland. Gleden er ubeskrivelig.

- Du er ikke enig i kritikken om at det er for få norske kontorer med i de to konkurransene?
- Jeg frykter ikke utenlandske arkitekter mer enn norske, det internasjonale preget skjerper bare den faglige innsatsen. Vi lever tross alt i en globalisert verden. Dessuten har jeg stor respekt for gruppen som foretok det endelige utvalget blant de mange søkerne. At deres vurderinger har vært grundige, er jeg overbevist om.