Arkitektnytt

Her er utdrag fra meldingen: 

 

Klimaendring
Klimaendringene er i gang og vil fortsette på grunn av de akkumulerte klimagassene i atmosfæren. Klimaendringene vil ifølge FNs klimapanel få store konsekvenser for naturen og samfunnet. Det er derfor nødvendig å forberede samfunnet på forventede effekter av de klimaendringene som vil komme.

 

Klimatilpasning
Klimatilpasning handler om å erkjenne at klimaet er i endring, forstå konsekvensene og iverksette tiltak for enten å hindre skade eller utnytte muligheter endringene kan innebære. Hvor store konsekvenser klimaendringene vil få for natur og samfunn vil være et resultat av hvor mye klimaet endrer seg og samfunnets evne, mulighet og vilje til å ta hensyn og aktivt tilpasse seg disse endringene.

 

Urbanisme
All infrastruktur er utsatt for klima og vil utsettes for klimaendringer. Sårbarheten i infrastruktur og bygninger har stor betydning for hvordan samfunnet berøres av klimaendringer.

 

Byene har mye infrastruktur med sine mange bygninger, veier, baner og ledningsnett. Denne infrastrukturen vil være sårbar om klimaendringene innebærer mer intens nedbør og økt sannsynlighet for lokale regnflommer. Kraft- og ekomnettet er mer belastet i tett befolkete områder. Dermed er det også mer sårbart når uforutsette hendelser oppstår, og brudd i en by kan få større konsekvenser for flere. Infrastruktur er også svært viktig for norsk næringsliv og dermed for norsk verdiskapning og arbeidsplasser.

 

Havnivået
En økende andel av den norske befolkningen bor i byområder, og det er forventet at byene vil fortsette å vokse. De største byene i Norge ligger ved kysten eller inntil vassdrag. Byutvikling i havneområder gir utfordringer på grunn av havnivåstigning.

 

FNs klimapanel presenterte i sin siste hovedrapport et intervall på 18 – 56 cm mulig global gjennomsnittlig havnivåstigning fram mot 2100. Det er stor usikkerhet omkring anslagene for hvor mye havet vil stige fram mot 2100, først og fremst på grunn av usikkerhet om hvor raskt isbreene og de store iskappene på Grønland og i Vest-Antarktis vil kunne smelte.

 

Bygninger
Om lag 80 prosent av bygningsmassen som finnes i dag vil stå i 2050. Bygninger er sårbare for flere typer naturutløste hendelser, blant annet forårsaket av ekstremvær.

 

Klimaendringene vil kunne forsterke mange av klimavariablene som påvirker bygninger i dag. De viktigste variablene vil være økte nedbørsmengder, eksponering for fuktighet og endring i vindmønstrene. Økt havnivå og nedbør vil føre til økt påvirkning av fuktighet og faren for råteskader er ventet å øke over store deler av landet.

 

Virkningene av klimaendringene i Norge vil få stor betydning for hvilke krav som må stilles til bygninger. Dette gjelder både plassering av bygninger og nødvendige bygningstekniske tiltak på grunn av økt skred- og flomfare, mer overvann og stigende havnivå.

 

Temperatur
Det er ventet at temperatur og nedbør i Norge vil fortsette å øke framover. Det er beregnet at årsmiddeltemperaturen vil stige med med mellom 2,3 og 4,6 grader i Norge mot slutten av dette århundret sammenlignet med perioden 1961–1990.

 

Økt temperatur og økt risiko for hetebølger vil kunne medføre økt helserisiko i framtida, selv om dette trolig ikke vil ha størst betydning for folkehelsa i Norge de nærmeste tiårene. Erfaringer med økt dødelighet i forbindelse med hetebølger viser at kronisk syke og eldre er mest utsatt. På den andre siden forventes en reduksjon i kulderelatert dødelighet dersom risikoen for langvarig ekstrem kulde reduseres som følge av global oppvarming.

 

Nedbør
Over det siste århundret har nedbørsmengdene over Norge har økt om lag 20 prosent. Beregningene viser at nedbøren kan øke med mellom 5 og 30 prosent, og framskrivningene tilsier at det blir mer intens nedbør som igjen kan øke farenfor enkelte typer flom og skred.

 

Endringene i nedbørsmønster de siste tiårene har bidratt til økt skadeomfang på hus og veier. I 2011 utbetalte forsikringsselskapene skadeerstatninger knyttet til vanninntrengning i bygg for over 2 milliarder kroner.

 

Strøm
Større brudd i kraftforsyningen vil ha store økonomiske konsekvenser og utgjøre en trussel for liv og helse. Kraftforsyningen er utsatt for klimaet i dag. Om lag halvparten av alle feil og avbrudd i kraftnettet skyldes påkjenninger på grunn av værforhold. Klimaendringene innebærer at enkelte av de forholdene som i dag utgjør en risiko for kraftforsyningen kan bli forsterket i framtida.

 

Økte nedbørsmengder som følge av klimaendringene vil trolig gi grunnlag for økt kraftproduksjon, samtidig som økt temperatur vil kunne gi lavere etterspørsel etter elektrisk kraft.

 

Matproduksjon
Virkninger i andre land som er mer utsatt enn Norge kan påvirke internasjonal politikk og handel.
FNs klimapanel har advart mot en utvikling der togradersmålet ikke overholdes, med risiko for masseutryddelser av arter og økosystemer over hele kloden, flom og oversvømmelser i tett befolkede kystområder, langvarig tørke i stadig større områder og svekket global matproduksjon.

 

Store matproduserende land har også innført eksportrestriksjoner. De siste årene har ekstreme værforhold i viktige produksjonsland medført reduserte avlinger. Det er fortsatt et stort potensial for å utvikle et mer effektivt og bærekraftig globalt fiskeri, havbruk og landbruk, men det er en stor utfordring for verdenssamfunnet å sikre nødvendig vekst i matproduksjonen framover.

 

Verdens matproduksjon er sårbar for klimaendringer. Samtidig peker FNs organisasjon for mat og landbruk på at det i 2050 må produseres nærmere dobbelt så mye mat som i dag for å fø en økende befolkning.

 

I Norge er vekstsesongen kort, klimaet kaldt og landbruksarealene spredt. Vi har lite matjord i forhold til innbyggertallet, men store gras- og beiteressurser. Vekstsesongen i Norge er ventet å bli betydelig lenger i løpet av dette århundret. Framskrivningene viser en økning på 1 – 2 måneder over store deler av landet og 2 – 3 måneder i noen høyereliggende områder.

 

Om lag halvparten av befolkningens næringsbehov er dekket av norskprodusert mat. I løpet av de siste ti årene er verdien av den årlige importen av jordbruksvarer fordoblet, og var i 2012 på ca. 43 mrd. kroner. Klimaendringer som påvirker matproduksjon i andre land, vil derfor få virkninger for Norge. Også i Norge vil klimaendringer, med blant annet temperaturøkninger i hav og på land, havforsuring, ustabilt vær og endrede nedbørsmengder påvirke matproduksjonen.

 

 

 

 

Mine kommentarer til meldingen:

 

• Avsnittet om økt risiko for hetebølger er relevant for arkitekter fordi overoppheting i bygg er et problem for helse og komfort. Vi arkitekter bør være spesielt oppmerksom på faren for overoppheting i energieffektive bygg. Det bør satses på gode løsninger innen passiv kjøling for å ta høyde for dette.

 

• Meldingen diskuterer konsekvenser av klimaendringer for strømproduksjonen, men berører i liten grad konsekvenser for andre energiformer. Endrede forhold for utvinning, produksjon og distribusjon av olje kan ha omfattende og langvarige konsekvenser for transportsektoren, noe som igjen kan påvirke arealplanlegging.

 

• Norge kan bli påvirket indirekte av klimaendringenes virkninger i andre land og regioner, blant annet i forhold til matproduksjon. Temaet er svært interessant for arealplanleggere da det kan bli økt behov for å integrere arealer for matproduksjon i og i nærheten av byer og tettsteder.

 

• I meldingen er det satt fokus på konsekvenser for klimaendring både for infrastruktur og for bygninger, men i liten grad for urbanisme.