Arkitektnytt

Sloganet «Norwegian Wood» ble skapt av The Beatles i 1965, som tittelen på en sang, hvor John Lennons lett absurde tekst blir ledsaget av indisk sitar, et tidlig eksempel på World Music. Beatles brukte aldri hardingfele av norsk tre. Grete Kvinnesland og Stein Stoknes var veldig små da Liverpool-gutta herjet som verst på platebarometrene, men fikk inn noen låter med graut, tran og eldre søsken. Begge er desemberbarn, født på 1960-tallet. Begge har vokst opp på Vestlandet – hun i Stavanger, han i Ålesund. De møttes første gang på arkitektstudiet ved NTH. Han hadde da vært innom ingeniørstudiet et par år. Begge var med i studentflokken til Bodvar Schjelderup som våren 1988 bygde «Sted for stillhet», et bortgjemt trehus i de nord-trønderske skoger. Hun murte forresten peis. Siden har de vandret langs hver sine stier fra stillhetens sted til Norwegian Wood, som de nå leder i fellesskap.

Vestnorske årringer
– Hovedpoenget med Norwegian Wood er å bygge i tre. Vi ønsker tre- og biomassebaserte løsninger i hovedkonstruksjoner, overflater og detaljer, forklarer Stein Stoknes, før han legger til at de ikke er strengt dogmatiske. Tre skal brukes, men med fornuft og ikke diktatorisk under alle omstendigheter.

– Vi ønsker å etablere en arena som gir mulighet for både god arkitektur og bærekraftige løsninger. Det betyr også samspill med andre materialer.

– Isn’t it good, Norwegian Wood?
– Norsk tre er godt, men vi er ikke flinke nok til å utnytte ressursen. Vi kan bruke mer tre, bruke det mer avansert og dristig og ikke minst mer miljøriktig.

Ideen til Norwegian Wood-prosjektet kom fra arkitekt MNAL Ole Serinius Trodahl, og tankene ble videreutviklet av flere institusjoner som et ledd i Stavangers søknad om å bli kulturhovedstad med «Open Port» som hovedtema. EU aksepterte søknaden i mai 2004, og i januar 2005 startet NABU – Senter for bærekraftig arkitektur og stedsutvikling – et forprosjekt med Stein Stoknes som prosjektleder og Grete Kvinnesland som medarbeider.

I august 2005 ble Norwegian Wood forfremmet til hovedprosjekt, nå med Stoknes og Kvinnesland som likestilte ledere. Prosjektet støttes av Sandnes og Stavanger kommuner, Rogaland fylkeskommune, Trefokus, NTNU/Tresenteret i Trondheim, SINTEF, Innovasjon Norge, Enova, Husbanken og NAL.

Institusjonene byr på fagekspertise til bemanning av prosjektets referansegruppe og rådgivergruppe. Sekretariatet har fått om lag fem millioner fra Stavanger2008 i «startkapital», men nå kommer også viktige partnere som Innovasjon Norge, Enova og Husbanken inn på banen med bidrag.

Stein Stoknes vil – i tillegg til Norwegian Wood – arbeide med også andre NABU-oppgaver framover, mens Grete Kvinnesland vil være beskjeftiget på tilnærmet heltid som stedlig representant med å følge opp både kommunale og private byggeprosjekter innenfor kommunegrensene, være kommunikasjonsansvarlig og ta hånd om formidling av kunnskap om trearkitekturen i Rogaland i samarbeid med kommuner, kulturinstitusjoner og organisasjoner i fylket.

Hele verdikjeden
Stavanger har mye trehusbebyggelse. Borgerskapet murte ikke store leiegårder, som i mange andre byer, men utviklet en tradisjon for trehus i selveie – gjerne tomannsboliger med god avstand imellom av hensyn til brannfaren. Dette ga byen et intimt preg, uten storbyskala. Trehustradisjonen og det faktum at det nå bygges som aldri før i regionen, burde gi Norwegian Wood et lovende utgangspunkt.

Det er et mål å bruke og foredle regionale treressurser. Skogeiere, trelasthandlere, ferdighusprodusenter og entreprenører inviteres til å samarbeide for å utvikle ny teknologi og nye konsepter. Alle byggeprosjektene foregår i Rogaland, og Norwegian Wood håper at materialene vil komme fra leverandører i omlandet, skjønt EØS-reglene gjør det umulig å stille formelle krav om dette.

Byggeprosjektene er på rundt 60 000 m² til sammen, og de samlede investeringene vil derfor løpe opp i flere hundre millioner kroner. Prosjektene skal realiseres uansett, men gjennom å delta i Norwegian Wood-prosjektet får utbyggerne adgang til en arena for kompetanseutvikling og erfaringsutveksling med mulighet til å utvikle nye løsninger sammen med nasjonale og internasjonale eksperter. Sekretariatets rådgivergruppe vil stå til disposisjon og hjelpe aktørene til å ligge i forkant når det gjelder miljø- og energispørsmål. Ferdige byggeprosjekter vil bli synliggjort gjennom ulike publikasjoner og en stor utstilling. Stoknes mener at eiendomsutviklere kan få markedsfordeler av at prosjektene eksponeres og assosieres til kvalitet.

– Det er et stort og komplisert prosjekt, som krever kontinuerlig oppfølging, fleksibilitet og også evne til å improvisere. Vi er avhengige av hverandre for å lykkes og trenger derfor god dialog. Kommunikasjon og samarbeid blir en hovedutfordring, erklærer Stoknes. Hans varierte bakgrunn vil trolig være til nytte i fortsettelsen. Han har smakt på doktorgradsstudier, vært småbruker i Sogn, arbeidet i Statens forurensningstilsyn og hos Riksantikvaren, før han ble ansatt i NABU.

Prekvalifisering på ett brett
Over nyttår starter prekvalifiseringen av team som vil konkurrere om de rundt femten byggeprosjektene som ennå ikke er igangsatt – én prekvalifisering for alle.

Det kreves både formgiverkompetanse og kompetanse innenfor trebruk, miljø og universell utforming. Teamene må gjerne være internasjonalt sammensatt. De enkelte utbyggere vil i neste omgang stå for begrensede konkurranser for tildeling av oppdrag, enten plan- og designkonkurranser eller konkurranser med forhandlinger.

Sekretariatet satser på å få rundt femten lag med i konkurransen om det største byggeprosjektet, trehusbyen på Siriskjær, hvor det skal bygges 120–150 boliger pluss kanskje litt annet. Det er tale om et urbant prosjekt i det populære og sentrumsnære transformasjonsområdet Urban Sjøfront.
– Vi taler om arkitekturkonkurranse – ikke arkitektkonkurranse – for å få fram at det er tverrfaglige team som konkurrerer, sier prosjektleder Grete Kvinnesland og forteller at det nå jobbes hardt med å få ferdig prekvalifiseringsdokumentet.

– På Siriskjær kan det bli snakk om å bygge i tre i opptil fem etasjer. Det blir en utfordrende oppgave med henblikk på konstruksjon, kledning, brannsikkerhet, lyd og klimatilpassing. Dette er en eksponert tomt nær Tou Scene, hvor de nye trehusene vil legge seg som en ny årring utenfor den gamle trehusbyen, sier hun.

Norwegian Wood stiller krav om høy arkitektonisk kvalitet med vekt på riktig energi- og materialbruk og universell tilgjengelighet. Maksimal energibruk skal ligge 20–25 prosent under det som er vanlig i dag, det vil si i klasse B.

– Er det ambisiøst nok i bærekraft-perspektiv?
– Hvis vi legger lista for høyt i forhold til alle kriteriene våre, er det en fare for at vi blir stående igjen uten prosjekter. Vi må være realister. Klasse B er ambisiøst som obligatorisk minstekrav, og vi håper i tillegg å få fram enkelte referanseprosjekter som er «best i klassen» både innenfor trebruk, miljøvennlig materialbruk, energiløsninger og universell utforming, sier hun.

Planlegging med visjoner
Grete Kvinnesland fant tidlig ut at hun likte å arbeide tverrfaglig med komplekse oppgaver, at hun kunne egne seg som planlegger. Hun har vært i Stavanger kommune det meste av tida siden hun tok diplom i 1991 – på en oppgave om desentraliserte helsestasjoner i Katmandu i Nepal. Hun ser det som et privilegium å være med å legge premisser og bestemme viktige forutsetninger for byens utvikling.

Stavanger kommune har omtrent like mange arkitekter som Bergen og Trondheim.
– Vi kunne gjerne vært flere. Mye skjer, og vi strever kontinuerlig med å komme på høyde med utviklingen og ligge i forkant av de mange private prosjektene som kommer inn, for å kunne ivareta helhet og fellesskapsinteresser i et langsiktig perspektiv, sier hun og peker på behovet for kunne å tenke nytt i forhold til planverktøy og prosess.

Nå blir NABU hennes nære samarbeidspartner i tre år framover. Det betyr noen reiser til Oslo innimellom, men det går raskt med fly. Hun roser NABU-folkene for å være dyktige, profesjonelle og inspirerende.

– NABU tilfører Norwegian Wood faglig tyngde og ekte engasjement, noe som gir prosjektet en trygg overbygning, sier hun og sammenfatter hva de vil med satsningen:
– Målet er å få fram innovativ trearkitektur som er miljøvennlig. Jeg håper at tre oppnår større markedsandeler innenfor urbant byggeri, og gjennom Norwegian Wood skal vi bidra til at Rogaland og Stavanger får flott arkitektur å vise fram i 2008.

– NABU har samarbeidet med ulike kommuner, premissleverandører og utviklingsaktører tidligere, men dette er det største enkeltprosjektet vi har hatt, kommenterer kompanjong Stein Stoknes. Han anbefaler Norwegian Wood, også som et element i debatten om «NAL 2011».
– Prosjektet har et stort omfang, og involverer tunge aktører, og viser at NAL ved NABU kan gå ut i samfunnet på en høyt profilert arena og være med å legge premisser for byutvikling. Det innebærer en ny arbeidsform som kan være relevant i diskusjonen om arkitektforbundets framtidige samfunnsrolle.

Beatles
De to prosjektlederne synes faglig velkvalifiserte, unntatt på ett alvorlig punkt. De mangler Beatles-kunnskap. Ingen visste at «Norwegian Wood» var én av fjorten låter på den skjellsettende LP-plata «Rubber Soul» fra 1965. Stoknes gjettet på 1969 og erklærte seg som Stones-fan. Kvinnesland nynnet melodien i det minste, og fortalte at hun som barn hadde sunget «She loves you», før hun lærte å snakke – det kunne søsken bevitne. Nå ønsker hun seg «Norwegian Wood» til jul.