Nyheter

Groruddalen, mulighetenes dal

De sier at Oslos befolkning kommer til å øke til rundt 800 000 innen 2030. Og mange av disse vil måtte bo i Groruddalen - så lenge politikerne slipper.


Bengt Andersen

Bengt Andersen er sosialantropolog og stipendiat ved Storbyprogrammet på Høgskolen i Oslo?

Skal si Groruddalens potensial engasjerer. Over 200 personer tilbrakte en hel arbeidsdag på et hotell på Økern for å lære om dette på konferansen ”Oslo i Vekst – Groruddalen fra senter til sentrum”. Her var ikke-groruddøler og snakket til en forsamling bestående stort sett av andre ikke-groruddøler. De snakket blant annet om hvordan de skulle rydde opp “i Oslos bakgård” og gjøre dette til et bra boområde. Og til et område med bedre omdømme. Byrådslederen påpekte noe viktig, nemlig at mange i Groruddalen ikke kjenner seg igjen i elendiggjøringen av dalen. Likevel er jeg usikker på om alle synes at ”den stadige beskrivelsen av problemene oppleves som mer belastende enn det å bo i Groruddalen”. For det kan jo være at de som for eksempel daglig plages av støy og forurensning fra en dalens mange motorveier opplever dette som kjipere enn eventuelle områdestigmaer. Uten å vite det, vil jeg tippe at mange hadde satt pris på at det store flertallet av utenbystrafikantene som står for mesteparten av gjennomfartstrafikken heller kunne tatt (lyn)tog. Men det er vel ikke noe realistisk alternativ. Ei heller at godsterminalen flyttes, at motorveiene graves ned, eller at våre politikere skal bosette seg i ”mulighetenes dal”. For dalen er andres mulighet, ikke deres. Ei heller tar de noe som helst ansvar for at en rekke av dalens nærsentre er døde trolig nettopp fordi politikerne har latt store bilbaserte sentre få utkonkurrere dem. Nei, nå kan de heller snakke om hva som skal til for å revitalisere disse tomme skallene.?

 

Ja, for mitt hovedinntrykk er at den ene etter andre holdt et innlegg fullt av logiske brister, store visjoner med fargerike illustrasjoner, og med det nye obligatoriske og magiske ordet “transformasjon”.* Nok et tomt ord, men det gjør ikke noe. Bare nevn det ofte nok, så skal du se at det virker. Heller ikke gjør det noe at selv om mange snakket om ”medvirkning” og demokratiske planprosesser (tror jeg det var), så var alle like bleke i huden som meg. Så, ikke nok med at kun et fåtall selv bodde i dalen, dette var nok et møte der ”hvite” snakket om områder fulle av ”andre” og hva som skal til for at disse områdene blir bra. Og noe av det som visstnok skal gjøre Groruddalen til et bra sted å bo, er å fortette området slik at mye av Oslos fremtidige vekst, både når det gjelder boliger og næring, havner her. Kanskje ikke så rart, at det er folk fra vestkanten og ”sentrumsnære” områder som foreslår nettopp det. NIMBY-isme kan vi kalle dette fenomenet. Men det sier vi ikke høyt.

 

Som sagt, det var mange visjoner, eller kanskje heller utopier. For her var det ingen konkrete løfter eller ”friske midler”. Kanskje det var derfor statens representanter og etater ikke var å høre? Men jeg har hørt at vi har fått en fin foss. Og det attpåtil med en flott dans til.

 

Men alle var enige om at det var mye god mat. 

 

 

Forresten, jeg synes Christian Ringnes og flere av hans ”kolleger” i avslutningsdebatten løftet seminaret. Så kanskje det er disse, og ikke politikerne som burde stå for områdeløftene?

 

---------------

* Har de alle fulgt samme seminar på AHO??