Arkitektnytt

Dette innlegget har jeg lenge vurdert å skrive. Det er mitt bidrag til det jeg håper kan bli en åpen og fordomsfri debatt om NILs retning og fremtid. Vi har ingen tid å miste. 

Interiørarkitekt-yrket er i sterk endring. Det internasjonaliseres, blant annet på  grunn av  flere utenlandske arbeidstakere, og kravene til samspill med andre yrkesgrupper øker stadig. Det samme gjør kravene til spesialistkompetanse og arbeidslivets krav til en mer yrkesrettet utdanning. Dette er bare litt av endringsbildet som slår direkte inn på NILs virksomhet og prioriteringer. NIL favnet tidligere alle interiørarkitektene på kontoret, men organisasjonens betydning er nå redusert: En stadig mindre andel av de yrkesaktive er medlemmer. NIL har, som alle andre organisasjoner, livets rett så lenge den oppleves som relevant. Det er på tide at NIL blir åpnere og i større grad speiler arbeidsmarkedet. Bachelorsaken er et sentralt tema.  

Kastes ut

Under landsmøtet i vår ble vedtektene endret, og fra 1.1.2020 innfører NIL utvidet studentmedlemskap i inntil 3,5 år. De som omfattes av endringen, er interiørarkitekter og møbeldesignere med avlagt bachelorgrad. Dette gir umiddelbar lindring for de mange bachelorstudentene som hittil har blitt kastet ut straks de sto med vitnemålet i hånden. Når studentmedlemskapet utløper, kan studentene søke fullt medlemskap ved å sende inn portfolio, som gjennomgås av NILs opptakskomité. Men hvor mange vil ta seg bryet med en omfattende og krevende søknad? I dag er frafallet stort.

Det utdannes bachelor-kandidater i interiørarkitektur ved Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen. Kun et fåtall av disse tar i dag mastergrad. I tillegg kommer bachelorkandidater i interiørarkitektur og bachelorkandidater i retaildesign fra Høyskolen Kristiania. Når vi summerer alle disse og trekker fra dem som tar mastergrad, sitter vi igjen med et betydelig antall potensielle NIL-medlemmer som i dag ikke har noen forening å organisere seg i.  

Speiler ikke arbeidslivet

I det virkelige liv finnes det ikke vanntette skott mellom yrkesgrupper og yrkestitler. Folk med bachelor jobber side om side med dem som har master. Et godt prosjektteam inkluderer både arkitekter, interiørarkitekter og kolleger med andre utdannelser.  Det er denne virkeligheten NIL må speile. Det er kun ved å fylle på fra bunnen at organisasjonen kan sikre fornyelse og nyrekruttering. De fremtidige medlemmene, studentmedlemmene, har ikke stemmerett på landsmøtet, men det har de ikke-yrkesaktive medlemmene, pensjonistene. Dette hemmer selvsagt en helt nødvendig endringsprosess. Med en økende ikke-yrkesaktiv medlemsandel som ikke kjenner arbeidslivet godt nok, er jeg redd for at viktige vedtektsendringer lar vente på seg.

Regelbrudd

En annen elefant i rommet er styrets manglende håndheving av reglene for bruk av akronymene NIL/MNIL. På landsmøtet i 2018 påpekte jeg den slepphendte praksisen, men lite eller ingenting har skjedd, og for omverdenen fremstår det personlige medlemskapet i mange tilfeller som et bedriftsmedlemskap. Jeg forstår at mangel på oppfølging kan skyldes knapphet på ressurser, men oppfordrer igjen NIL til å ta tak i problemet. Raske søk på proff.no og Brreg.no gir mange treff på MNIL. Tilsvarende søk i sosiale medier gir ytterligere overraskelser. At enkeltpersonforetak har medlemskapet med i selskapsnavnet er én ting, men det er på grensen til sjokkerende når noen av de mest profilerte arkitekt- og interiørarkitektkontorene bryter reglene. Dette virker konkurransevridende, samtidig som det ikke akkurat stimulerer medlemsvervingen i de aktuelle selskapene. 

Ingen organisasjon overlever uten fornyelse. NIL må enten åpne for bachelor-kandidater ved eksempelvis å innføre tittelen interiørarkitekt BA, eller bli en organisasjon for bedriftsmedlemmer som betaler medlemsavgift per ansatt. 

Det er seks år siden sist bachelor-medlemskap var oppe til diskusjon. Disse årene burde ha vært brukt til å skape et bedre klima for en fordomsfri debatt om organisasjonens fremtid. Det hastet for seks år siden, og det haster enda mer nå, for i dag er vi definitivt på overtid. En stor gruppe yrkesaktive bachelorutdannede ønsker en interesseorganisasjon. Dersom det ikke blir NIL, må vi regne med at det opprettes en ny, sterk konkurrent. NIL må endre seg mens folk fortsatt ser verdien av å være medlemmer.