Arkitektnytt

Y-formen ble utviklet og tilpasset av de tre arkitektene Marcel Breuer (USA), Pier Luigi Nervi (Italia) og Bernard Zehrfuss (Frankrike). Seks velkjente arkitekter var i tillegg konsultert; Lucio Costa, Walter Gropius, Le Corbusier, Sven Markelius, Ernesto Rogers og Eero Saarinen. Aldri før har så mange internasjonalt kjente arkitekter vært involvert i forbindelse med et enkelt prosjekt.

 

UNESCOs Y-blokk binder sammen, og er direkte tilkoblet andre bygninger som konferansebygg og kontorbygg.

 

Y-blokken i Regjeringskvartalet ble oppført ti år senere, men er derimot ikke koblet direkte til noen andre bygninger, det vil si de tre kontorfløyene ender opp med tre frittliggende gavler i hver sin retning.

 

Hvorfor har arkitekten valgt en sprikende radial organisasjonsform?

 

Med sin U-formete fasade mot syd danner Y-blokken en avslutning av plassen foran Høyblokken. Dette fungerer kun mot den ene siden, men mot nord skapes i dag en ubrukelig og delvis skyggefull bakgård foran det nyklassiske Deichmanske bibliotek.

 

Nordfløyen av Y-blokken stenger innsyn fra Akersgaten mot Deichmanske, og innsyn mot byens mest monumentale kirke, nygotiske. Trefoldighetskirken, som tidligere kunne sees fra Grubbegaten.

Den utydelige Arne Garborgs plass er blitt til en gruppering av mørke hull med stor gjennomgangs-trafikk.

 

Hvilken kreativ, byplanmessig funksjon har så den frittsvevende nordfløyen av Y-blokken? 

Svaret er ganske enkelt ingen. Her virker det mer som om oppgaven har vært å tilføre flest mulig cellekontorer på bekostning av omkringliggende byrom.

 

Dette må kunne løses ved at det oppføres flere nye høybygg langs Grubbegaten, og at Y-blokken kuttes ned til en U-blokk, samtidig som Deichmanske og Garborgs plass blir synlige fra Akersgaten.

Samtidig vil dette kunne gi nye og bedre muligheter på flere plan for den videre utforming av byrommet foran Deichmanske bibliotek og Trefoldighetskirken.