Debatt

Viktig avklaring på UU og unntaksbestemmelser

Kristi M. Stenersen, regionleder Norges Handikapforbund Trøndelag 10. desember 2021

– Vi ba Direktoratet for byggkvalitet om å tolke bruken av 10 prosent-regelen på sosiale soner og fikk en viktig prinsipiell avklaring som bransjen bør merke seg, skriver Kristi M. Stenersen i Norges Handikapforbund.

Kravet til universell utforming i formålsparagrafen i PBL er vedtatt av et enstemmig Storting. Byggeforskriftene setter krav og føringer for å nå dette målet, hvor noe er klart og tydelig og andre punkt mer åpen for tolkning. Mens det generelle kravet er at alle rom skal utformes slik at de kan brukes på en likestilt måte av alle, så finnes det en unntaksbestemmelse som sier at det holder at 10 prosent av rom med samme funksjon er universelt utformet.

Men hva er rom «med samme funksjon»? I veiledningen til forskriften vises det til prøverom og hotellrom, mens saler i et teater vil ha forskjellig innhold, og dermed ha forskjellig funksjon. I byggingen av et nytt undervisningsbygg for NTNU i Trondheim, hadde arkitektene og Statsbygg først tegnet inn sosiale soner i trappeløpene. Dette var møteplasser som funksjonshemmede ikke kunne nå. Men er det problematisk når man har andre møteplasser som er tilgjengelige? Kan man bruke 10 prosent-reglen her?

Norges Handikapforbund var en av flere som reagerte på dette og som mener at sosiale møteplasser i et undervisningsbygg er viktig både for den sosiale interaksjonen og for den faglige diskusjonen mellom timene og derfor må være tilgjengelig for alle. Innholdet i disse møteplassene vil være forskjellig ut fra hvilke personer som er der og vil derfor ha forskjellig funksjon. Vi ba derfor Direktoratet for byggkvalitet om å tolke bruken av 10 prosent-regelen på sosiale soner.

Sosiale soner i trapp. Illustrasjon: Norges Handikapforbund Trøndelag

Direktoratet konkluderer: «Unntaksbestemmelsen i TEK17 § 12-7 sjuende ledd gjelder ikke for sosiale soner». «På lik linje med rom for film og teater, anser vi, at hver enkelt sosial sone i et byggverk kan by på forskjellige tilbud. Alle brukere av et byggverk med krav om universell utforming skal ha mulighet til å følge de forskjellige tilbudene», heter det i svarbrevet fra Direktoratet for byggkvalitet.

Dette er en viktig prinsipiell avklaring som bransjen bør merke seg. Selv om det i denne sammenheng gjelder undervisningsbygg, der det selvfølgelig ikke skal være unntak fra regelverket, må tommelfingerregelen være at rom som skal brukes av flere mennesker sammen alltid skal være universelt utformet. Tilsvarende problemstilling ser vi ofte på kafeer og utesteder hvor man lager «liv» i lokalene ved å ha forskjellige nivå. Dersom bordene på det tilgjengelige nivået er opptatt, mens andre er ledige, oppleves som ubehagelig å be andre gjester flytte seg.

Universell utforming skal gi alle mennesker et likestilt tilbud. Ingen skal henvises til egne plasser eller hindres i å ta del i alle tilbud som gis. Arkitekter sitter ofte med nøkkelen til å skape premissene for et inkluderende og likestilt samfunn. Er du i tvil, så søk råd i kunnskapen til organisasjonene av funksjonshemmede.

Kristi M. Stenersen, regionleder Norges Handikapforbund Trøndelag