Arkitektnytt

Artikkelen omtaler elleve potensielle «ankepunkter». Samt at ekspertene overser den menneskelige virkeligheten og hva anlegg faktisk leverer i praksis. Artikkelen fikk et punkt-for-punkt-svar på bladets nettsider fra seniorforsker Mads Mysen ved Sintef Byggforsk. Men så kom det beskjed om at Sintef Byggforsk ikke ønsket at saken skulle debatteres i mediene!

 

Svaret fra Sintef Byggforsks Mysen reiser mange spørsmål. Med all respekt for forsker-kretsen, belyser svaret en uheldig ensidig situasjon i dagens Norge, med en trolig altfor teknisk tilnærming, som virker ute av takt med forskning internasjonalt og problematiske maktforhold i byggforskningen.
 

«Fra passivhus til sunne hus» (www.frapassiv hustilsunnehus.no) viser eksempler på miljø-vennlige løsninger som ligger langt unna det som Sintef Byggforsk anbefaler som «den rette sannhet» for hele fremtidens Norge. Mysen svarer egentlig ikke på mange av mine elleve mulige (jeg understreker, mulige) innvendinger mot mekanisk ventilasjon med varmegjenvinning, eller på andre delen av artikkelen om det menneskelige. Svaret – på et flertall av spørsmålene – lyder derimot litt som politiforhør: «Vi etterlyser dokumentasjon …» La oss snu saken på hodet: Det er Sintef Byggforsk som er forskningsinstitusjonen, ikke Gaia arkitekter. Mysens innlegg synes å tyde på kunnskapshull om viktige forhold som burde påvirket den nye Tek 15.
 

1: Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på at naturlige ventilasjonsanlegg nødvendigvis krever større byggvolum enn mekaniske? Tekniske arealer kan utgjøre 15 prosent i kontorbygg, og mye av dette går til ventilasjonsanlegg.
 

2: Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på hvor stor andel av nødvendig oksygen/luftskifte som skjer ved ukontrollert lekkasje, ikke minst i vindutsatte strøk? Mysen svarer ikke på mitt hovedpoeng, at all utilsiktet ventilasjon bidrar til den luftutskifting som et bygg trenger. Dermed reduseres behovet for kunstig ventilasjon, og derfor også mengden av nyttig varmegjenvinning. Dette påvirker lønnsomheten av de løsninger en anbefaler.
 

3: Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på det totale klimabildet for ventilasjonsanlegg, unntatt den ene studie av Sørnes som nevnes, som kanskje kun beregner teoretisk energigevinst mot grå energi? (Anbefales: Nordby, A.S. 2011: Etterlysning: Miljøregnskap for Ventilasjonsanlegg. Arkitektur N 03/2011.) Hvor ofte skiftes ventilasjonsanlegg ut? Vår tilbakemelding fra profesjonelt drevne bygg i Oslo er at de må skiftes etter fem til ti år, er dette tatt med i regnskapet?
 

4: Mysen er optimist på vegne av bygge-bransjen og tror at alle vil bygge med høy kvalitet, tross all erfaring siden steinalderen på det motsatte, er det fristende å si! «Endringer i lovverket gir mindre rom for dårlig håndverk.» Gjør de det, eller gjør de det bare lettere å plassere ansvaret? Vi bygger ikke bedre, men vi dekker ryggen … Advokatmat? Om la oss si at kun fem prosent av fremtidens passivbygg bygges dårlig, er det akseptabelt å utsette både byggene og folks helse for risiko?
 

5: Hvor lenge holder teip og klemte skjøter? Hva med hullet som bores i ytterveggen for ny antennekabel? Eller ny kattedør! Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på hvorvidt lufttetthet i et bredt utvalg av bygg holder seg over lang tid?
 

6: Ventilasjonsanlegg blir noe mindre effektive for hvert år. Mange har sagt dette til oss, inklusive eksperter i England, og det påvirker regnestykket for varmegjenvinning. Effektiviteten blir også mye lavere når filteret er skittent. Har Sintef Byggforsk dokumentasjon på effektiviteten av varme-gjenvinningsanlegg over tid, fra et bredt utvalg av anlegg i virkeligheten?
 

7: Har Sintef Byggforsk beregnet hvor mye mindre nyttig varmegjenvinningen vil være i tilfelle et varmere klima med kortere fyringssesong?
 

8: Kjenner Sintef Bygg forsk virkelig ikke de svenske undersøkelser som viste gjennomsnittlig effektivitet på under 30 prosent?
 

Se www.byggvarlden.se. Disse resultater fra mange tusen varmegjenvinningsanlegg minner også om erfaringene fra Norges første passivhus på Lørenskog, hvor eier opplevde dramatiske effektfall selv etter svært kort driftsperiode. Dersom den faktiske varmegjenvinning ikke ligger på 70–80 prosent, men på under 30 prosent, så er alle teoretiske utredninger om «de beste anleggene» verdiløse. Dermed vårt poeng: Velger vi løsninger ut fra byggebransjens og menneskets virkelighet, vil det kanskje bli andre løsningstyper.
 

9: Dokumentasjon etterlyses? Det finnes mangfoldige publikasjoner om fordelene med hygroskopiske materialer sett i forhold til fukt, ventilasjon og inneklima. Kan nevnes bl.a. finsk forskning av Simonson, Salonvaara et al., samt mye fra dansk byggforskning. Vi har flere ganger siden cirka 2000 bedt myndighetene om å utrede og sette i gang forskning rundt disse forhold. Bl.a. da jeg var leder for Norske Arkitekter for en Bærekraftig Utvikling (NABU). Gaia Lista har henvist til kilder på seminarer og i publikasjoner. Gaia har også søkt forskningsmidler uten å få støtte. Dette er faktorer som statsråden nå med rette etterlyste fra forskerne i sin årstale til Enova.
 

10: Det er gledelig at Sintef Byggforsk «ser gjerne at man utnytter naturlige drivkrefter …», men bidrar de til å dyrke frem naturlige ventilasjonsløsninger?
 

11: Teori og virkelighet: De beste anleggene er alltid gode, Mysen. På skrivebordet. Men hva med alle de nest beste? Og hva om alle disse beste anleggene, sikret av klokt lovverk og bindende kontrollskjemaer og uendelig kursing av bygg-arbeidere, designes, installeres og/eller driftes av de nest beste fagfolk, snekkere, vaktmestere og brukere? Med andre ord de fleste av oss?
 

Vi i Gaia har i snart 30 år forsket, utredet og dokumentert – for det meste med gratis egeninnsats. Mange av de forhold som Gaia har trukket frem gjennom årene, er blitt gradvis anerkjente. Det er klart at påstander skal dokumenteres, men det er begrenset plass til lange kildehenvisninger i et blad som VVS Aktuelt. Det virker naturlig å spille ballen tilbake til dere, Sintef Byggforsk. Dere, eller Enova, eller Standard Norge, må selv ha dokumentasjon om disse viktige forhold. Som kan tilbakevise artikkelens standpunkter?
 

Er passivhus en god løsning for de mange vanlige folk som er litt unøye? Ønsker vi boliger som krever uavhengig kontroll hver sjette måned? I tillegg til dette kommer hele saksforholdet rundt inneklima hvor det er grunn til å spørre etter helse-dokumentasjon. Og når vi lovfester løsninger som ikke bygger på hverdagslig erfaring, hva blir det egentlige resultatet i energieffektivisering og klimakutt? Det gjenstår å se.
 

De beste passivhus er ypperlige. Men hovedbudskapet i boka «Fra passivhus til sunne hus» er at det finnes flere veier til målet, flere måter å oppnå bygg som er sunne både for planeten og for mennesker. Men andre synspunkter kommer neppe frem, alternative løsninger forskes det ikke på, og menneskets virkelighet ignoreres. Innsnevringen rundt passiv-dogmet er kanskje risikofylt politikk, dårlig demokrati og snever vitenskap?

 

Chris Butters GAIA arkitekter, konsulent, kursleder UiO