Debatt
Vi som gir blaffen
Urban Rabbe arkitekter as v/Susanne Urban, siv.ark. MNAL
9. november 2006
I England skal bygningsinspektører håndheve brannforskriftene og kontrollere bygg i henhold til forskrifter som definerer isolasjonstykkelser, hva slags vinduer som skal brukes, og hvor god trekksikring hus må ha – akkurat som i Norge.
I 21 år har britiske husbyggere vært pålagt ved lov å spare energi, men i hele denne perioden har ikke et eneste byggefirma blitt tiltalt for brudd på forskriftene. Dette selv om minst 43 prosent av nybyggene burde ha blitt underkjent av kontrollørene! (Studie v/Building Research Establishment.)
– Den virkelige jobben min er å sørge for at husene ikke faller sammen eller tar fyr. Ingen kommer til å saksøke meg fordi en bygning jeg har godkjent, lekker varme, er gjennomgangstonen blant kontrollørene.
«Energisløsing er «ikke livstruende». Eller?» Dette skriver den britiske journalisten George Monbiot i Guardian/Klassekampen 9. juni i år. Så kan han fortelle om avlinger i Etiopia som for 30 år siden kunne fø en familie i over to år. Nå betyr det ustadige regnet at det en familie høster inn, knapt er nok til å brødfø dem i syv måneder.
Stern-rapporten, som den engelske regjeringen vil publisere nå i høst, viser at temperaturen i Afrika trolig øker dobbelt så fort som i resten av verden. Monbiot skriver: «Jeg vet at det fortsatt virker usannsynlig at sjuskete byggearbeid i England dreper folk i Etiopia, men dette er den snåle virkeligheten som klimavitenskapen tvinger oss til å se i øynene.»
Vi kan redusere byggeforskriftene vedrørende bygningers energiforbruk til én setning: «Innen 2010 skal intet hus bygges med verken varme- eller kjølesystem.»
Like drastisk som effektivt støtter forslaget seg på erfaringene fra Tysklands rundt 4000 hus med «Passivhausstandard» uten radiatorer, ovner, luftkjøling eller noen annen form for varme- eller kjøleanlegg. Den eneste varmen den krever, kommer fra sollyset som kommer inn gjennom vinduene, og fra kroppene til de som bor der.
Kunnskap om drivhusgasser må bli brukt til å fremme miljøengasjement, og ikke for å argumentere for økt gassutvinning og kjernekraft...
Selv uten nøyaktige tall vet vi at også norsk byggeskikk dreper folk i Etiopia.
Vi vet at Norge ligger på topp når det gjelder boligareal pr. person (ca. 50 m²), at vi har basert oss nesten fullstendig på elektrisk oppvarming, og at 40 prosent av befolkningen har tilgang til hytte/bolig nr. 2. (Det er oppunder 400 000 hytter i landet per i dag.) Vi er rike som aldri før, slik at det nå er langt over 7000 nye hytter og ferieboliger under planlegging og bygging hvert år, – de aller fleste på over 90 m², med like høy standard som vanlige boliger. Vi «ringer hytten varm» i god tid før vi ankommer med SUVen, og «varmekabler i oppkjørselen» er kjekt å ha.
Selv om det er varslet økte krav til energiøkonomisering/isolasjon av vanlige boliger, så er hytte- og fritidsbebyggelse unntatt dagens standardkrav til isolering, vindtetting og oppvarming.
På slutten av august refererte Bergens Tidende til at «all den skremselspropagandaen om høye strømpriser kanskje resulterer i massive strøm-sparetiltak som kan bli tidenes største nasjonale dugnad her til lands.» Resultatet av stor satsing på varmepumper, biomasse-/flisfyring, pelletsovner m.m. vil bli at det ikke blir noen strømkrise. Hurra!
Men dette krever en del av meg og deg som byggherre/byggfrue, av myndighetene og ikke minst av oss arkitekter: Vi må fort lese/forske oss opp på «lure hus», for å kunne bidra til diskusjonen
• om varmepumpesystemer
• om kombikjeler, sentralfyring, rør i rør i golv eller radiatorer
• om CO2-bindende massivtre
• om å slippe påføring av spesialavfall (= maling) på sibirsk lerk, malmfuru eller osp
• om merverdien i fellesløsninger som kun er mulig hvis det bygges tett
– og en hel masse annet enn kun ren overfladiske stil- og stylebetraktninger.
Til slutt: vil vi ha en klode å oppleve vår TPF (tvungen pensjonsforsikrings)-tilværelse på? Da må vi også i større grad se til millionene vi nå betaler inn til påtvungen aksjespekulering.
For min del vil jeg helst at mine penger går direkte til firmaer som utvikler utnyttelse av fornybar energi (alt som er relatert til solenergi, vindkraft, biomasse) – men det virker ikke som om det per i dag er mulig.
Slik det er nå, har vi absolutt ikke kontroll med alle de ulike fondene våre pensjonspenger puttes i.
Ifølge Arild Hermstad i Framtiden i våre Hender/Aftenposten har Storebrand «rett og slett et forsprang på de andre når det gjelder etikk». Allikevel har Storebrand vanskelig for å redegjøre for de over 2400 firma aksjeporteføljen deres består av.
Forvirret? Var dette litt mye på en gang? Ny kompetanse innen bygging, drift og vedlikehold og attpå til innsikt i pensjonsfond? Vel – det er jo noe av det som er mest fascinerende med faget vårt, at det kanskje i sterkere grad enn de fleste andre fag viser at «alt henger sammen med alt».
– Den virkelige jobben min er å sørge for at husene ikke faller sammen eller tar fyr. Ingen kommer til å saksøke meg fordi en bygning jeg har godkjent, lekker varme, er gjennomgangstonen blant kontrollørene.
«Energisløsing er «ikke livstruende». Eller?» Dette skriver den britiske journalisten George Monbiot i Guardian/Klassekampen 9. juni i år. Så kan han fortelle om avlinger i Etiopia som for 30 år siden kunne fø en familie i over to år. Nå betyr det ustadige regnet at det en familie høster inn, knapt er nok til å brødfø dem i syv måneder.
Stern-rapporten, som den engelske regjeringen vil publisere nå i høst, viser at temperaturen i Afrika trolig øker dobbelt så fort som i resten av verden. Monbiot skriver: «Jeg vet at det fortsatt virker usannsynlig at sjuskete byggearbeid i England dreper folk i Etiopia, men dette er den snåle virkeligheten som klimavitenskapen tvinger oss til å se i øynene.»
Vi kan redusere byggeforskriftene vedrørende bygningers energiforbruk til én setning: «Innen 2010 skal intet hus bygges med verken varme- eller kjølesystem.»
Like drastisk som effektivt støtter forslaget seg på erfaringene fra Tysklands rundt 4000 hus med «Passivhausstandard» uten radiatorer, ovner, luftkjøling eller noen annen form for varme- eller kjøleanlegg. Den eneste varmen den krever, kommer fra sollyset som kommer inn gjennom vinduene, og fra kroppene til de som bor der.
Kunnskap om drivhusgasser må bli brukt til å fremme miljøengasjement, og ikke for å argumentere for økt gassutvinning og kjernekraft...
Selv uten nøyaktige tall vet vi at også norsk byggeskikk dreper folk i Etiopia.
Vi vet at Norge ligger på topp når det gjelder boligareal pr. person (ca. 50 m²), at vi har basert oss nesten fullstendig på elektrisk oppvarming, og at 40 prosent av befolkningen har tilgang til hytte/bolig nr. 2. (Det er oppunder 400 000 hytter i landet per i dag.) Vi er rike som aldri før, slik at det nå er langt over 7000 nye hytter og ferieboliger under planlegging og bygging hvert år, – de aller fleste på over 90 m², med like høy standard som vanlige boliger. Vi «ringer hytten varm» i god tid før vi ankommer med SUVen, og «varmekabler i oppkjørselen» er kjekt å ha.
Selv om det er varslet økte krav til energiøkonomisering/isolasjon av vanlige boliger, så er hytte- og fritidsbebyggelse unntatt dagens standardkrav til isolering, vindtetting og oppvarming.
På slutten av august refererte Bergens Tidende til at «all den skremselspropagandaen om høye strømpriser kanskje resulterer i massive strøm-sparetiltak som kan bli tidenes største nasjonale dugnad her til lands.» Resultatet av stor satsing på varmepumper, biomasse-/flisfyring, pelletsovner m.m. vil bli at det ikke blir noen strømkrise. Hurra!
Men dette krever en del av meg og deg som byggherre/byggfrue, av myndighetene og ikke minst av oss arkitekter: Vi må fort lese/forske oss opp på «lure hus», for å kunne bidra til diskusjonen
• om varmepumpesystemer
• om kombikjeler, sentralfyring, rør i rør i golv eller radiatorer
• om CO2-bindende massivtre
• om å slippe påføring av spesialavfall (= maling) på sibirsk lerk, malmfuru eller osp
• om merverdien i fellesløsninger som kun er mulig hvis det bygges tett
– og en hel masse annet enn kun ren overfladiske stil- og stylebetraktninger.
Til slutt: vil vi ha en klode å oppleve vår TPF (tvungen pensjonsforsikrings)-tilværelse på? Da må vi også i større grad se til millionene vi nå betaler inn til påtvungen aksjespekulering.
For min del vil jeg helst at mine penger går direkte til firmaer som utvikler utnyttelse av fornybar energi (alt som er relatert til solenergi, vindkraft, biomasse) – men det virker ikke som om det per i dag er mulig.
Slik det er nå, har vi absolutt ikke kontroll med alle de ulike fondene våre pensjonspenger puttes i.
Ifølge Arild Hermstad i Framtiden i våre Hender/Aftenposten har Storebrand «rett og slett et forsprang på de andre når det gjelder etikk». Allikevel har Storebrand vanskelig for å redegjøre for de over 2400 firma aksjeporteføljen deres består av.
Forvirret? Var dette litt mye på en gang? Ny kompetanse innen bygging, drift og vedlikehold og attpå til innsikt i pensjonsfond? Vel – det er jo noe av det som er mest fascinerende med faget vårt, at det kanskje i sterkere grad enn de fleste andre fag viser at «alt henger sammen med alt».