Arkitektnytt

På underskrift.no har Bullby (Byutviklingens lange linjer, se bullby.net) lagt ut en underskriftkampanje: Vi krever sol i nye boliger.

Arkitekt Harald Martin Gjøvaag uttaler på arkitektnytt.no i desember at han er lei av debatten om sollys.

Bakgrunnen for underskriftkampanjen er at bestemmelsene i TEK 17 §8-10 «Plassering av byggverk» skal fjernes fra 1.7.2021. Denne bestemmelsen har i 2. ledd et krav om at byggverk skal plasseres slik at det tas hensyn til lys og solforhold. I veiledningen heter det at: «Alle boenheter og felles uteareal bør være solbelyst minst 5 timer hver dag ved vår- og høstjevndøgn».  Å fjerne dette kravet åpner for enda høyere tetthet i ny boligbebyggelse, sammenlignet med det som er bygget hittil.

Anbefalingen om 5 timer sol ved jevndøgn har vært en gjengs norm i boligplanleggingen, som er basert på forskning som viser at folk er fornøyde. Arkitekturmuseet hadde i sin utstilling «Visning» flere eksempler på solforholdene i nye byboliger, f.eks. Kværnerbyen i Oslo, som viser at noen leiligheter har mindre enn én time sol og andre har 11 timer sol ved jevndøgn. Det vil selvsagt alltid være forskjeller i solforholdene mellom etasjene, men at det skal være så stor forskjell er å bygge et nytt vertikalt klasseskille.

Svikt i kommunene

Gjøvaag mener at det er opp til kommunene å vedta bestemmelser på dette området. Vi har flere forskningsrapporter som viser at kommunene ikke i tilstrekkelig grad sikrer kvaliteten i nye boliger, og at det i mange tilfeller allerede bygges for høyt og tett, se bl.a. Saglie (2007) og Schmidt (2007). Et stort forskningsrådsprosjekt konkluderer slik: «Oppsummert ser vi at økonomiske interesser rapporteres å være det hensyn som oftest vinner fram i kompakt byutvikling. (…) Både planleggere og lokalpolitikere opplever at de økonomiske interessene ikke i tilstrekkelig grad blir balansert mot miljømessige og sosiale hensyn» (Sandkjær Hanssen m.fl. (2015): side 241). Veiledninger og anbefalinger om sol taper i møte med økonomiske interesser om maksimal tomteutnyttelse. Derfor mener vi at krav til sol i boliger bør styrkes, ikke kuttes ut.

Historieløst

Gjøvaag mener at kravene hindrer «konstruktiv tenkning» om byutviklingen. Men det finnes både eldre og nyere eksempler på at det er mulig å skape en god byutvikling og samtidig ivareta krav til sol i boliger og utearealer – for eksempel Torshov-bebyggelsen i Oslo, som i fjor feiret sitt 100-årsjubileum. Nyere eksempler er «Birkebeinergården» i Bergen fra 1988, Spikerfabrikken i Stavanger fra 2002 eller Bassengtomta i Nedre Elvehavn i Trondheim fra 2004, se Guttu og Schmidt (2008). Gjøvaag viser til at sentrale byområder er attraktive også for barnefamilier. Men det skyldes ikke minst at det offentlige, gjennom byfornyelsen på 1980-tallet, ryddet gårdsrom for lek og opphold, og slo sammen små boliger. Da er det historieløst og lite bærekraftig å bygge et stort antall nye små boliger og trange gårdsrom.

Gjøvaag mener det holder fint om man har en park i nærheten, da trenger man knapt noe eget gårdsrom. Det er fint å ha tilgang til parker, men det sikrer ikke solforholdene i boliger og gårdsrom egnet for lek og opphold. Barnefamilier som ønsker å flytte ut fra Oslo sentrum, oppgir blant annet for liten bolig, og at den ikke har eget uteareal, som begrunnelse for dette. Tilgang til parker kan ikke kompensere for eget gårdsrom.

Lene Schmidt sosiolog og sivilarkitekt MNAL

Referanser: Guttu og Schmidt (2008): Fortett med vett. Eksempler fra fire norske byer. NIBR, MD, Husbanken. Sandkjær Hanssen m.fl. (2015): Kompakt byutvikling. Muligheter og utfordringer. Universitetsforlaget. Saglie m.fl. (2007): By- og bokvalitet i markedsbasert fortettingspolitikk. NIBR. Schmidt (2007): For tett? Fortetting, planprosess og bokvalitet i nye byboligprosjekter. NIBR