Arkitektnytt

I 1970-årene var det stort press for å fornye Stavangers havnefront. Man ville rive sjøhusene og bygge nytt og moderne. Heldigvis kom det folk utenfra og så muligheter nettopp i gamle, maleriske sjøhus. Puben Dickens ble etablert, og kort tid etter fulgte lokale prosjekter som Sjøhuset Skagen – begge deler to åpenbare suksesser. Forestillingen om at sjøhusene ikke var tjenlige for moderne forretningsdrift dampet bort, og hele sjøhusfronten ble vernet. Nå er vi tilbake til start, og at vi som har levd lenge nok skal på ny oppleve å måtte slåss for de unike mulighetene som sjøhusrekka representerer.

Rønning-Gruppen, som har eid husene i flere år, ønsker å gjøre Hustvedtgården om til 150–200 kontorarbeidsplasser midt i sentrum. De har søkt om dispensasjon fra vernebestemmelsene for å renovere gården, tilbakeføre fasadene, rive de to sjøhusene og føre opp to nye bygninger i sjøhusstil.

Riksantikvaren mener den økte byggehøyden ut mot Havneringen er konfliktfull for resten av Hustvedtgården, nabosjøhus og omkringliggende kulturmiljø, og er kritisk til Stavanger kommunes vurdering om at fordelene ved å rive er større enn ulempene. At en utbygger har fordeler av at det gis dispensasjon for riving, kan ikke oppveie de samfunnsmessige ulempene ved at det helhetlige sjøhusmiljøet som er vernet gjennom hensynssone og bestemmelser i kommuneplan, kommunedelplan og reguleringsplan, endres på en svært uheldig måte, skriver Riksantikvaren i sitt brev til Stavanger kommune.

Hva kan vi vente oss når Utvalg for by- og samfunnsutvikling (UBS) om kort tid skal behandle byggesaken i Hustvedt-kvartalet. Kommunedirektøren anbefaler å ta Riksantikvarens klage til følge. Men vil politikerne det? Ser man på en rekke tidligere saker er det lite som tyder på det:

• Riksantikvaren satte foten ned for Base Property´s høyhus «K8» i St. Olav, men bøyde av for press fra kommunen.
• Statsforvalteren opphevet byggetillatelsen for «VID vitenskapelige høgskole», men Stavanger vred seg unna.
• I strid med retningslinjer for Trehusbyen tillot kommunen riving av trehus ved Kjelvene, tross markert motstand.
• Massiv oppslutning mot å rive det gamle Politikammeret gjør så langt lite inntrykk på det politiske flertallet. At MDG, SV, Venstre og sannsynligvis Rødt vil stemme mot hjelper lite, så lenge AP kan sikre flertall sammen med Høyre.

Status er at vårt lokale folkestyre ikke forsvarer folkeviljen, men nærmest opptrer som «ambassadør» for utbyggere. Min tiltro til UBS er dessverre i fritt fall.

Dersom det skulle bli slik at dispensasjon fra i dette tilfelle vernestatus, kun skulle bero på at vern scorer lavere enn rasering og nybygg, så vil det kunne legges til grunn for at et stort antall av de historiske og i dag vernede bygningene i Stavanger Sentrum. Dette kan for øvrig sees i forhold til at Statsforvalteren allerede har ugyldiggjort en byggetillatelse gitt av Stavanger kommune hvor begrunnelsen var en lemfeldig tolkning av dispensasjonsbetingelsene.

Sjøhusrekka er unik og er mer enn noe annet det som karakteriserer vårt bysentrum. Tenk at politikerne på 1970-tallet ville rive disse sjøhusene for å bygge nytt og moderne. Heldigvis ble det ikke noe av. Sjøhusrekka er en enestående mulighet for kreativ, publikumsrettet virksomhet. Den må ikke ofres til fordel for kortsiktige, trivielle innspill.

Siste utvikling i saken er at Utvalg for by- og samfunnsutvikling har behandlet den kontroversielle byggesaken i Hustvedt-kvartalet rekordraskt, allerede i sitt møte 24. februar. Et flertall fulgte ikke kommunaldirektørens innstilling om å forholde seg til Riksantikvarens klage.

Saken går nå til statsforvalteren for endelig avgjørelse - spennende!

Per Th. Grimnes, arkitekt