Vedtaket om rivning av Y-blokka er svært beklagelig
Vi er først og fremst veldig takknemlige og lettet for at Høyblokken blir bevart. Regjeringens vedtak om å rive Y-blokken er derimot, etter vår mening, svært beklagelig.
Skadeomfanget på dette bygget har vært svært begrenset, og regjeringens motiver for rivning synes vage og tynt begrunnet. Y-blokken og Høyblokken var planlagt som en helhet og disse byggene skaper i dag et arkitektonisk og kunstneriske samspill, som sammen danner et fint byrom. Derfor oppfordrer vi det på det sterkeste og ta Y-blokken med i den videre prosessen mot nytt regjeringskvartal.
Picassos utsmykninger, Fiskerne på gavlveggen og Måken i vestibylen har en stor kunstnerisk verdi, og er vel av de beste eksemplene i landet på hvordan kunst, arkitektur og materialitet kan spille sammen.
Den offentlige debatten og utredningene de siste par årene har vært preget av regnestykker og kostnader, snarere enn klokskap og skjønn. Både denne og den forrige regjeringen har hovedsakelig støttet seg på tall og argumenter fra fagøkonomiske rådgivere. Regjeringen har i liten grad tatt innover seg anbefalingene fra fagmiljøene; Norske arkitekters landsforbund, Riksantikvaren, Byantikvaren, Plan- og bygningsetaten og en rekke kunst- og kulturhistorikere, som alle oppfordrer til bevaring av Y-blokken.
Regjeringens hovedargument for å rive Y-blokken er sikkerhetsmessige hensyn med tanke på at deler av Y-blokken ligger over Hammersborgtunnelen. Dette er etter vår mening et svakt argument for å rive bygget. Bygningen kan sikres mot bomber og inntrengning fra tunnelen ved hjelp av bygningsmessige og elektroniske tiltak, eller ved å fjerne en del av det «Y-beinet» som ligger over tunellen. Picassos veggdekorasjoner vil derfor fortsatt kunne være en del av det bygget de er ment for.Om Y-blokken får noen bygningsmessige justeringer er i og for seg greit, men å vedta at hele bygget skal rives, uten å ha noen ide om hvor og hvordan Picasso-veggene skal oppbevares er noe ganske annet.
Picasso selv var svært stolt av det han og Carl Nesjar hadde fått til sammen på regjeringsbygningene. Han var også veldig begeistret for naturbetongen som materiale, og for at hans ideer og tegninger lot seg realisere på betongflatene.
Dette sier Carl Nesjar om Picassos ideer for utsmykningene; «Picasso tenkte på Norge som landet med fjorder, lang kystlinje og sjøfart. Han valgte derfor sjø og hav som tema. Det var en ære for han at dette skulle pryde Norges nye regjeringsbygninger. Spesielt godt likte han plasseringen av frisen Fiskerne på gavlveggen i Y-blokken. Den var sentral og lett tilgjengelig for allmenheten». Picasso var litt bekymret for levetiden til hans utsmykninger på naturbetongflatene, og spurte Nesjar om dette. Nesjar kunne da berolige Picasso med at utsmykningene ville bestå i minst 2000 år, ifølge ingeniørenes beregninger.
Jeg håper med dette at våre synspunkter blir belyst i media og at det kan bidra til omkamp om vedtaket om rivning av Y-blokken.
Sivilarkitekt MNAL Espen Viksjø har skrevet dette innlegget på vegne av familie og etterkommere av Erling Viksjø.