Arkitektnytt

Det ene innlegget ble skrevet av Ketil Kiran 11.5, og det andre innlegget av lokalforeningslederne i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim 13.5.

 

NAL har forlagt spørsmålet om vedtakets gyldighet for advokat Halvor Sigurdsen i NHO. Konklusjonen til Sigurdsen er at vedtaket hverken er gyldig eller ugyldig. Det er kun et forbundsvedtak som kan avgjøre saken. 

 

Hva betyr dette for den videre fremdriften?

NAL har hele tiden vært tydelig på at det er medlemmene som avgjør saken gjennom et forbundsvedtak. Styret ønsket likevel at Representantskapet, med sin posisjon og sammensetning, skulle behandle dette viktige spørsmålet.  I og med at vi nå har nå fått klarhet i at Representantskapets vedtak hverken er gyldig eller ugyldig, og dermed at det ikke er  nødvendig å omgjøre vedtaket, kan prosessen med å etablere en ny, felles organisasjon gå sin videre gang.

 

Det er nå også avklart at hver av lokalforeningene i NAL må skal ta stilling til om de ønsker å slå seg sammen med NLA og NIL lokalt før saken går videre til uravstemning. I løpet av sommeren vil det bli avgjort hvordan dette løpet skal legges videre.

 

Nedenfor kan du lese advokat Sigurdsens vurderinger: 

"Jeg er bedt om å vurdere vedtak i sak 10/2015 i NALs representantskap. I korthet gjelder vedtaket oppløsning av NAL og etablering av en ny forening, dvs. punkt 2 i vedtaket. 

 

Det juridiske spørsmålet er om vedtaket punkt 2 er ugyldig. Dette drøfter jeg nedenfor.

 

Konklusjonen på drøftelsen er at jeg oppfatter at det utvilsomt ligger utenfor representantskapets myndighet å vedta at NAL skal oppløses mv. Da er ingen bundet av vedtaket. Vedtaket har da ikke rettsvirkninger. Det er ikke nødvendig å angripe vedtaket formelt. Det er ikke nødvendig for representantskapet å omgjøre vedtaket. Juridisk sett er vedtaket da ikke "ugyldig", man omtaler det som en nullitet.

 

Fordelingen av myndighet mellom foreningens organer fremgår av vedtektene. Ulike organer har myndighet til å avgjøre nærmere angitte saker. Ofte ser man at de saker som ikke er fordelt – en slags "restmyndighet" – legges til et bestemt organ (i aksjeselskaper er det styret som har denne "restmyndigheten"). I tillegg er det oftest slik at organene er hierarkiske, slik at et organ mange – men ikke alle – tilfeller kan instruere et annet organ.  Videre kan man ha ordninger der flere organer skal delta i behandlingen av en sak. I NAL er det for eksempel forbundsvedtak som er avgjørende i visse saker, men det er egne måter å bringe saken frem til uravstemning på, som inkluderer bl.a. styret og/eller representantskapet.

 

Det følger av NALs vedtekter 1.08 at NAL bare kan oppløses gjennom forbudsvedtak (uravstemning).

 

Når det gjelder representantskapet "skal" det etter punkt 2.08 "behandle" nærmere bestemte saker som er regnet opp i vedtektene 2.04. I tillegg kan "andre saker" føres opp på sakslisten. Det ser derfor ikke ut til å være noen begrensning av hvilke saker representantskapet kan "behandle". At representantskapet "behandler" spørsmålet om oppløsning er derfor ikke i strid med vedtektene.

 

Det er imidlertid ikke klart angitt i vedtektene hva slags type vedtak representantskapet skal eller kan treffe i de sakene det "behandler". Det gjelder både de sakene representantskapet skal behandle og de sakene det kan behandle. For eksempel kan det være uklart om representantskapet skal fastsette årsregnskapet mv., eller godkjenne det. I punkt 2.08 er det forutsatt at representantskapet av og til kan forelegges saker "til uttalelse eller votering". Slike uklarheter er ikke uvanlige i vedtekter for foreninger, men oftest er det tilstrekkelig klart for de viktigste typer av saker.

 

I spørsmålet her – om oppløsning – spiller det ingen rolle hva slags vedtak representantskapet treffer, siden det det uansett er klart at myndigheten ligger hos medlemmene ved forbundsvedtak/uravstemning. Da er representantskapets vedtak – uavhengig av innhold –ikke bindende for NAL eller medlemmene.

 

Vedtaket har da ikke rettsvirkning. I så fall er det heller ikke nødvendig å angripe vedtaket, for eksempel ved domstolene eller ved uravstemning. Heller ikke er det nødvendig for representantskapet å omgjøre vedtaket.

 

Hadde det vært uklart om representantskapet har myndighet til å treffe vedtak om oppløsning, kunne konklusjonen blitt motsatt.

 

Underpunktene 1.-17. i vedtaket er ikke omfattet av vurderingen ovenfor. Heller ikke har jeg vurdert selve saksbehandlingen i representantskapet.»