Vedrørende nettartikkel "Søksmål mot Snøhetta" på arkitektnytt.no
16.12 publiserte Arkitektnytt en sak hvor det refereres et mulig søksmål mot Snøhetta fra styret i Petter Dass Eiendom. Ordlyden i oppslaget reiser ingen tvil om at grunnlaget for et evt. søksmål er korrekt, til tross for at det fortsatt verken er tatt ut søksmål, reist sak eller falt noen dom. Tvert i mot fastslås det at problemene skyldes mangelfull prosjektering hos Snøhetta.
Dette oppslaget er ikke i tråd med Vær varsom plakatens punkt 4.5: "Unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasje. Gjør det klart at skyldsspørsmålet for en mistenkt, siktet eller tiltalt først er avgjort ved rettskraftig dom."
At søksmål nå vurderes i denne saken er i seg selv et signal om at partene er uenige om ansvarsforholdet. Så langt jeg har klart å bringe på det rene har ikke Arkitektnytt tatt kontakt med Snøhetta for å få deres kommentar til saken. Dette er i strid med Vær varsom plakatens punkt 4.14: "De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger." Dersom Snøhetta har vært kontaktet og likevel har valgt å avstå fra å kommentere saken burde dette tydelig fremgå av artikkelen.
Landsstyret ønsker at Arkitektnytt skal være et organ som driver kritisk journalistikk i samsvar med Redaktørplakaten og Vær varsom plakaten. For at dette skal kunne skje er det avgjørende at redaktøren sørger for at alle som skriver redaksjonelt for Arkitektnytt er kjent med innholdet i disse to retningslinjene, og forstår hva det innebærer. Kritisk journalistikk er mer arbeidskrevende enn ukritisk referering og meningsytring. Det er bedre å publisere færre saker med høy journalistisk kvalitet enn å fylle sidene med redaksjonelle saker som ikke tilfredsstiller grunnleggende journalistiske krav.
Når jeg tar opp dette såpass grundig i forbindelse med akkurat denne saken er det fordi antall søksmål i byggebransjen lenge har vært økende. Arkitekten er ofte den aktøren som er mest eksponert for ansvar, og i tidligere dommer har vi sett at mange søksmål mot arkitekten enten blir helt avvist i retten, eller drastisk avkortet. De mest eksponerte arkitektene er de som velger å arbeide med utradisjonelle eller tidligere uprøvde løsninger. Samtidig er det disse arkitektene, som våger å påta seg dette ansvaret, som bidrar mest til fornyelse og vitalisering av norsk arkitektur. Snøhetta er et slikt kontor. Da blir det ekstra urimelig at de forhåndsdømmes av arkitektenes eget fagorgan.
Med vennlig hilsen
Børre Skodvin