Arkitektnytt

I Arkitektnytt kunne vi den 18. november lese en nyhetssak om samfunnsøkolog Vigdis Vandviks optimistiske oppgaver til norske arkitekter.

Vigdis Vandvik sitter i Etikkrådet til Norges Bank, hun er professor i samfunnsøkologi og leder av senter for bærekraftig arealbruk ved Universitet i Bergen.

Innledningsvis tas det tempen både på rikets tilstand og på kloden. Det står ikke bra til. Det er artstap, arealtap, klima- og naturkrise, i en dødsspiral. Dog vil jeg tro at det meste som fremkommer der er vel kjent for hele arkitekturstanden.

Som det påpekes, det kreves mer enn bekymring, men reel handling.

Det er hyggelig at Vandvik vil ha oss med på laget, at hun mener standen kan bidra og kommer med fem gode råd.

Det gjelder blant annet arealbruk med flerbruk, gjenbruk, materialbruk, stedegen plantebruk, natur i by og arealplanlegging.

Da lurer jeg på hvor Vandvik har vært i det siste? Alt dette er gode ting, men her slås et vel inn vidåpne dører. Dette har vi allerede innabords og har vi holdt på med i mange år.

Når hun til slutt hevder at landskapsarkitektene må bli mye flinkere til å tenke at anleggene ikke bare skal være til pynt, men også til bruk, da blir jeg ganske provosert.

Selv kommer jeg fra en institusjon hvor naturvitenskap har stått i høysete i generasjoner og allerede i min studietid på slutten av 70-tallet var økologi en vesentlig del av studiet.

Pynt har aldri vært målet. Det har derimot flerfunksjonell, fungerende arkitektur og fungerende løsninger, et samspill som kobler natur, menneske og form til enhetlig arkitektur og hele landskap.

Vi skal lage livsmiljøer om alle daglige gjøremål, om alt levende samtidig med å ivareta ressursene. Det er det som er god design. Det krever omtanke i å planlegge for fremtiden og den omtanken må være til stede helt fra starten av.

Vandvik er mer enn hjertelig velkommen til å hospitere hos oss for å få litt bedre innblikk i hva landskapsarkitektur betyr og er i våre dager.

I dag synes samfunnet å våkne og faget har fått drahjelp av FNs bærekraftsmål og Den europeiske landskapskonvensjonen. Dette har vi jobbet for å bli hørt om i lang tid. For det dreier se om å bli hørt og forstått av omverden, av utbyggere, politikere og beslutningstagere.

Det er også noe Vandvik kunne tatt med til en diskusjon i Etikkrådet til Norges Bank.

Tore Edvard Bergaust
instituttleder Institutt for landskapsarkitektur, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet