Valget
Valget i NAL skapte røre og mange svingte seg langs panegyriske høydedrag i en til tider ganske uryddig debatt - som vi som gruppe neppe kom særlig godt ut av. Imidlertid medførte det å ytre seg i denne sammenhengen mye bortkastet svette og sverte. Ikke først og fremst fordi Peter Butenschøn av forståelige grunner trakk seg, men heller fordi NAL ikke er i nærheten av være demokratisk – i den forstand at ett medlem betyr èn stemme – og når det spisser seg må det nødvendigvis bli OAF mot røkla.
Tydeligvis er det endel som ikke har fått det med seg at NAL er et forbund av lokalforeninger - pluss etter hvert de tre skolene, og burde absolutt på engelsk heller hete ”federation” enn ”association”. Det betyr at et par ti-talls SoFa-medlemmer teller like mye i representantskapsavstemninger som et par tusen OAFere, og noen hundre studenter tre ganger så mye. (NB: etter at NAL-boka sluttet å komme ut blir slik hobbystatistikk vanskelig å gjennomføre, men tallene over skulle stemme sånn omtrent).
Det burde ha vanket skryt til Peter B og hans våpendragere for engasjement, og på forsøket på å innføre liv og røre og litt demokrati og konkurranse i valgkampen. Nå ble den som et slag i lufta og minnet oss om det norske politikere med litt fartstid vet: lokaliseringsdebatter passer dårlig sammen med saklig argumentasjon.
Valgkomiteen holdt kortene tett til brystet og slapp ikke sitt ene forslag før fristen; det – og dermed valget - var trolig i hovedsak klart rett etter sommeren, og valgkampen som komiteen tydeligvis så på som en slags utidig konkurrent, ble altså en flause. Resultatet av et slikt valg-system setter store krav til tillitsvalgte – og kanskje spesielt til en valgkomité. Der burde en tilstrebe så stor åpenhet som mulig i prosessen. Demokratiunderskuddet blir ikke mindre ved at de denne gangen har foreslått – og vi automatisk har fått - et landsstyret som helt og holdent kommer fra privat sektor.
Det nye styret får utfordrende oppgaver: vi må bli mer bærekraftige, en arkitekturpolitikk skal forfattes, trolig er det en oppryddingsjobb etter forgjengerne å gjøre i Josefines gate og når det nå går mot langvarige dårligere tider vil det opplagt slå ut i magrere økonomi også i organisasjonen. I bransjen for øvrig ruster en seg for det som måtte komme, og det vil bli strevsomt nok for de ny-valgte nå etter valget.