Arkitektnytt

Undertegnede har vært ledere av Oslo Arkitektforening i perioden juli 2015 til dags dato. Vi har behov for å korrigere feilaktige inntrykk som kommer frem i Aftenposten torsdag 30. januar, i en kronikk signert nyoppnevnt kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H).  

I kronikken «Derfor må Y-blokka rives» blir en uttalelse fra Oslo Arkitektforening (OAF) brukt som eksempel på at motstanden mot riving fra fagmiljøer ikke er unison. Det refereres selektivt fra et brev signert styret i OAF, og med dette misvisende med hensyn til de tydelige anbefalingene som er gitt av OAF. 

OAF har i en årrekke arbeidet aktivt for å få belyst et bevaringsalternativ for Y-blokken; blant annet gjennom høringsuttalelser, brev, anbefalinger, debatter og innlegg i dagspressen, felles opprop, og ikke minst som klagende part på rivingstillatelsen sammen med Norske Arkitekters Landsforbund, Fortidsminneforeningen og Støtteaksjonen for bevaring av Y-blokka.

Statsråd Astrup, og statsrådens rådgivere, kan umulig ha unnlatt å legge merke til dette. Faktisk er det få saker hvor fagmiljøene, både fra arkitektur-, kunst- og kulturminnefeltet er så samstemte som her. Når dette forsøksvis fremstilles annerledes i en kronikk fra en statsråd, så er situasjonen urovekkende.

Statsråd Astrups retorikk virker å avspeile en holdning om at det er departementets oppgave å bekrefte at de har gjort en god jobb, selv om det motsatte er påpekt av fagmiljøene. Det vises til dialog med Oslo kommune og Riksantikvaren, men i hvilken grad kan det vises til at deres innspill, og de mange høringsinnsigelsene, har hatt noen form for konsekvens? 

Statsråd Astrup har rett i at ikke alle arkitekter er unisone om å verdsette Y-blokken. Det skyldes i hovedtrekk at noen er uenige i Y-blokken som byplangrep på Hammersborg historisk sett; innbyggingen av Trefoldighetskirken og Deichmanske, og lokket som ble lagt over Arne Garborgs plass. Andre arkitekter igjen mener at byplangrepet er vellykket; Y-blokken gir Høyblokken tiltenkt monumentalitet, og Y-blokken megler mellom ulike stilarter, mens Ringveien anses som det problematiske som trekker ned kvaliteten ved plassrommene foran Trefoldighetskirken og Deichmanske. 

I motsetning av det inntrykket statsråd Astrup forsøksvis skaper, så er fleste arkitekter er unisont enige om noen ting; at Y- og Høyblokken har en særegen plass i Norges historie, at politikernes forvaltning skal være kunnskapsbasert og lene seg på råd fra faginstanser som Riksantikvaren, og at arkitektene burde vært gitt friere tøyler i plan- og designkonkurransen, blant annet til å undersøke Y-blokkens mulige videre liv i det nye regjeringskvartalet. Et ståsted OAF gjorde tydelig i sine anbefalinger til statelig reguleringsplan allerede i 2016: OAF forventer at konkurransedeltakerne gis mulighet til å vise reelle alternativer til helhetlig løsningsforslag, inkludert mulig sikring, alternativ bruk og/eller transformasjon og Y-blokken. Dette er til nå mangelfullt belyst. I steden risikerte teamene å diskvalifiseres dersom de viste løsningsforslag med Y-blokken intakt.

I diskusjonene om Y-blokkens skjebne blir ofte sikkerhet stående som det uangripelige argumentet. Vi er enige i at et åpent og sikkert regjeringskvartal må være en selvfølge, og vi mener sikkerheten ikke behøver å ekskludere et alternativ som inkluderer Y-blokka. Men hvordan dette kan gjøres, har altså ikke vært undersøkt. 

Som Lisbeth Halseth, daglig leder i LPO arkitekter, tydelig bevitner i en kronikk i Klassekampen 9. januar så er ikke en bevaring av Y-blokken undersøkt eller konsekvensutredet på noe stadium i planleggingsprosessen for det nye regjeringskvartalet. Denne muligheten er da selvfølgelig heller ikke forelagt Stortinget. Det er sannsynlig at en slik utredning ville vist seg å være i positiv favør for bevaring, ikke minst av hensyn til miljø og kulturminneverdi.  

Norge har grunnlovfestede parlamentariske prinsipper, blant annet om Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget. Denne plikten påhviler regjeringen. Stortingets behandling av Stortingsmelding 21 (2018-19) endrer ikke det faktum at opplysnings- og utredningsplikten er regjeringens ansvar.

Så hvorvidt Y-blokken behøver å rives, fremstår derfor fortsatt som et spørsmål om prioritering. 

Engasjementet for Y-blokkens bevaring er stort, og stadig voksende. Engasjementet bevitner Y-blokkens betydning som nasjonalt symbol og minnesmerke. Trolig er derfor Y-blokken også nøkkelen til en mer forsonende og samlende utvikling. 

Vi oppfordrer nyoppnevnt kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup til å sørge for at Y-blokkens skjebne baserer seg på en etterrettelig og god forvaltning av vår felles kulturarv. Viktigere en snarlig riving av Y-blokken er å unngå en prosess som for all ettertid kan klandres. Prosessen for et nytt regjeringskvartal er mangelfull. Det både kan og bør endres.

Tone Selmer-Olsen, leder av Oslo Arkitektforening siden juli 2019

Joakim Skajaa, leder av Oslo Arkitektforening juli 2017-2019

Caroline Støvring, leder av Oslo Arkitektforening juli 2015-2017

Innlegget stod på trykk i en kortere utgave i Aftenposten den 9. feb. 2020.