Arkitektnytt

En av våre viktigste oppgaver er å bidra til å gjøre bygninger energinøytrale, på lengre sikt energipositive, og ved våre syv forskningssentre med om lag 300 ingeniører rundt om i verden, er
mye av oppmerksomheten rettet akkurat mot dette.

Nå går ikke lenger debatten om betydningen av verdens bygningsmasse i relasjon til klimautfordringene. Konsensus gir oss i bransjen en kolletiv utfordring: Hva og hvordan kan vi bidra til at rundt regnet 40 prosent av alt energiforbruk og tilhørende CO2-utslipp blir kraftig redusert eller helst helt eliminert?

Dessverre er det fortsatt et stykke fram før vi har en felles definisjonen av begrepet energinøytrale bygg og dermed også hvordan design og måling skal gjennomfores. Ulike kriterier, standarder og begreper preger debatten.

USA og deler av Asia er preget av den amerikanske LEED-standarden som omfatter alle byggets kvaliteter, ikke bare knyttet til energi, og Tyskland av passivhus-standarder. Skal bare driftsfasen telle, eller skal hele livssyklusen fra materialene blir til, via byggefasen, driftsfasen og riving/resirkluering, tas med? EU jobber med dette gjennom flere av de direktivene som nå er under utvikling (material-, miljø- og byggdirektiver). Faktisk er det en relativt stor oppgave å bidra til at alle disse er konsistente.

I dette landskapet opererer altså Hydro, og vi selger våre byggsystemer i over 100 land. Derfor gjør vi vårt beste både for å bidra, blant annet som en aktiv samarbeidpartner med EU-kommisjonen.

I Jan Aases innlegg er det referert til Hydro og vårt ønske om a bidra til energinøytrale og på lengre sikt energipositive bygg. For å sikre at vi blir forstått korrekt, vil jeg gjerne presisere vår forståelse såvel som vår forpliktelse med hensyn til energinøytrale bygg.

I utgangspunktet har vi lagt til grunn den strengest mulige tolkning av begrepet energinøytrale bygg. Den må omfatte alt fra framstilling av materialene, via byggefasen og hele bruksfasen til og med riving/resirkulering.

For vårt hovedmateriale – aluminium – betyr dette at vi starter med utvinning av bauksitt og inkluderer hele livssyklusen til materialet igjen kan brukes til nye formål. For denne kjeden har vi et godt grep på alt energiforbruk.

I bruksfasen er noen nøkkelforhold, blant annet lengden av brukstiden, gjenstand for stor debatt i EU. Noen mener brukstiden skal være så kort som 10 år. Andre peker på statistisk brukstid for eksisterende bygg. Energiforbruket over året i forhold til byggets geografiske plassering, såvel som hvordan brukerne vil bruke bygget, har også stor betyding. I Hydro har vi laget våre egne modeller for simulering og kan dermed delta i alle fasettene av diskusjonen.

Uansett må et energinøytralt bygg i gjennomsnitt over året ikke tilføres energi utenfra i bruksfasen. Er ikke dette kravet oppfylt, så er heller ikke vår definisjon av energinøytralt bygg tilfredsstilt. Spørsmålet er hvor mye ekstra energiproduksjon i bygget som må til.

Løsingene Hydro arbeider med, inneholder derfor følgende hovedkomponenter:
- svært energieffektive fasader, vinduer og dører
- effektiv utnyttelse av tunneleffekter og det enkle faktum at varm luft stiger opp
- beskyttelse mot inngående sol og/eller fangst av solvarme
- bruk av bygningskroppen til enegiproduksjon – fotovoltaisk og termisk
- avanserte styringssystemer

I tillegg til våre løsninger er det vanligvis også behov for varmepumper (mot vann eller luft).

Alt jeg har beskrevet ovenfor er teknisk mulig i dag, og vi leverer slike løsninger verden over, fra Norge til India (for eksempel har de tre første energinøytrale byggene (LEED Platinum) i India våre løsninger). Vi tar vår egen medisin, og såvel det nye Hydro-bygget på Vækerø som det ene bygget i India er våre egne.

Likevel – utfordringen er at de langt fleste bygg vi leverer våre  byggsystemer til (blant annet om lag 10 millioner vindusmoduler per år) ikke er energinøytrale, men kun tilfredsstiller de lokale byggenormene. Dette bør vi gjøre noe med sammen – overbevise
byggherrene om at framtidens bygg må være energinøytrale. Og framtiden starter i dag.