Arkitektnytt

Det er riktig som Kiran skriver, at det kun er et forbundsvedtak som kan oppløse NAL. Et forbundsvedtak fattes gjennom en uravstemning. En uravstemning er i seg selv ikke et forbundsvedtak, men en avstemningsmetode for å komme frem til en beslutning.

 

Derfor skal det i perioden 1.-22.6.2015 gjennomføres en uravstemning i NAL og fattes et forbundsvedtak. Temaet for avstemningen er om det skal opprettes en ny, felles organisasjon innen 1.7.2016, og om NAL skal oppløses fra samme dato.

 

Grunnlaget for uravstemningen er det beslutningsgrunnlaget som er fremforhandlet av NAL, NIL og NLA. I beslutningsgrunnlaget er det inntatt et forslag til felles vedtak i de tre organisasjonene. Forutsetningen for å etablere en ny, felles organisasjon er at alle de tre organisasjonene må si ja før den videre etableringsprosessen kan fortsette.

 

For at denne forutsetningen skal være oppfylt for NILs og NLAs del, kreves det først et 2/3 flertall i deres respektive landsmøte og årsmøte. Deretter må denne beslutningen stadfestes med 2/3 flertall gjennom en etterfølgende uravstemning.

 

For NALs del er veien frem til et forbundsvedtak noe annerledes. I henhold til NALs vedtekter er det tilstrekkelig med et 2/3 flertall i en uravstemning for å oppløse forbundet. Med andre ord er det ikke et krav om at Representantskapet må behandle saken og gi sin nødvendige tilslutning.

 

Likevel vil vel de aller fleste hevde at det organisasjonspolitisk er uklokt å ikke la Representantskapet behandle og ta stilling i en så viktig sak. Representantskapet har, gjennom sin sammensetning og sitt mandat, en særdeles viktig posisjon i NAL. Representantskapet består av lederne av lokalforeningene og en studentrepresentant fra hver av arkitektskolene. Naturligvis skal et så kompetent organ si sin mening i en så historisk viktig sak for NAL.

 

Så kan man selvfølgelig stille spørsmål om hva Representantskapet kan fatte vedtak om. Kiran foreskriver en fremgangsmåte som innebærer at Representantskapet kun kan anbefale at NAL oppløses og vedta at forslaget om oppløsning legges ut til uravstemning blant medlemmene.

 

Dette er etter mitt skjønn en klok måte å gjøre det på. Isolert sett. Men i den foreliggende saken har NAL, NIL og NLA gjennom beslutningsgrunnlaget, blitt enige om å fremme likelydende forslag til vedtak i sitt representantskapsmøte, landsmøte og årsmøte.

 

NALs styre har fulgt opp denne enigheten ved å fremme saken til behandling basert på beslutningsgrunnlagets forslag til vedtak. Representantskapets vedtak innebærer ikke at NAL er oppløst og at en ny, felles organisasjon er etablert. Det har ikke Representantskapet kompetanse til å vedta. Dette kan som tidligere nevnt, kun skje ved et forbundsvedtak. Veien frem til et forbundsvedtak er uravstemningen. Her skal hvert medlem få si sin mening om det samme forslaget til vedtak som Representantskapet gjorde.

 

Innebærer dette så at Representantskapets vedtak er ugyldig? Saken var lovlig innkalt i henhold til NALs vedtekter. Representantskapet godkjente dagsordenen med det forslaget til vedtak som var fremmet i saken. Saken ble grundig opplyst i møtet og Representantskapet hadde en grundig diskusjon før saken gikk til avstemning. En avstemning som ble gjennomført på en forskriftsmessig måte.

 

NAL har hele tiden kommunisert hvorledes prosessen for ny, felles organisasjon skal foregå; Forslaget om ny organisasjon skal legges frem for de øverste besluttende organer i NAL , NIL og NLA og deretter til uravstemning for alle medlemmer i juni.

Det er de som stemmer ved uravstemningen, som bestemmer.

 

Pål Stephensen, administrende direktør, NAL