Arkitektnytt

Man har i dag god kunnskap om hvordan brannsikkerhet ivaretas for trekonstruksjoner. Moderne trebygg skal dimensjoneres med hensyn til brannmotstand, i praksis betyr dette at bærende trekonstruksjoner har tilstrekkelig restbæreevne i minst to timer ved brann. Riktig dimensjonerte trekonstruksjoner beholder derfor bæreevnen ved oppvarming, i motsetning til mange andre byggematerialer. 
 

I henhold til dagens brannkrav skal det ikke brukes lett antennelige materialer på inn-
vendige overflater i kritiske bygningsdeler. Bærende del av konstruksjoner, der det er aktuelt å bruke mye tre, er ikke spesielt brannutsatte. Mulighetsstudien for Barentshuset i Kirkenes, som Bisgaard nevner, konkluderte med at bygget vil kunne tilfredsstille alle krav til brann og rømningsveier.
 

Siden trevirke er porøst (hygroskopisk), vil det alltid være bundet noe vann i veden, og trevirke derfor aldri tørke helt ut. Dette har i praksis ingen betydning med hensyn til brannsikkerhet. Den hygroskopiske effekten kan imidlertid bidra til at inneklimaet forbedres fordi døgn- og sesongvariasjoner i luftfuktigheten utlignes når treoverflater tar opp eller avgir fuktighet.
 

Det er ingen risiko forbundet med utslipp av formaldehyd fra heltreprodukter, og WHO oppgir heller ikke heltre som en potensiell kilde til dette. For enkelte plateprodukter som inneholder lim (sponplater og finer), var avgassing av formaldehyd et problem på 1970- og 1980-tallet. Moderne trelim tilfredsstiller internasjonale standarder for utslipp. Egentlig skal norsk plateindustri ha anerkjennelse for å ha tatt denne problemstillingen på alvor og redusert bruken av formaldehydholdige tilsatsstoffer.
 

I Norge har skogressursene vært utnyttet i årtier. Det er ikke dokumentert at markas produksjonsevne forringes på grunn av hogst – selv der det har vært drevet skogbruk i generasjoner. Karbon er bundet som organisk materiale i skogsjordsmonnet, og hogst, som gjør at skogbunnen eksponeres, vil på kort sikt føre til nedbrytning av biologisk materiale i bakken. Når det etter 1 til 5 år etableres skog, bindes CO₂ både i jordsmonn og i trevirke.
 

Normalt skal en trefasade holde i minimum 50 år, jf. gjeldende EPD for trekledning. Deponering av byggematerialer i naturen ønsker man i utgangspunktet å unngå. For trevirke er det spesielt viktig å unngå deponering fordi det kan energigjenvinnes. Overflatebehandla treprodukter kan brennes i vanlige energigjenvinningsanlegg, mens impregnert tre må brennes i spesialanlegg. Når restenergien gjenvinnes, vil det bindes mer CO₂ enn summen av utslippene fra produksjonsprosessen.
 

Bisgaard viser til undersøkelser av bygningers bærekraft i et livsløpsperspektiv. Det er etter hvert mange slike studier som konkluderer med det ene eller det andre. Uansett er det selvfølgelig mange hensyn å ta (transport av råvaren, energi under produksjonen, byggets forventede levetid etc.), og det er vanskelig å sammenligne forskjellige bygg. Men at tre kommer nesten alltid bedre ut enn mange andre materialer, er det ikke noe tvil om.
 

Avslutningsvis: Både tegl og tre er naturlige byggematerialer som egner seg godt i moderne urbane bygg. Også vi i Tre og by legger opp til at det jobbes med mer enn bare ett byggemateriale – det er de gode materialkombinasjonene og de mest egnete materialene til et bestemt formål vi er opptatt av. Vi er ikke i tvil om at man kan få til vellykkede kombinasjoner av tre og tegl i moderne bygg.

 

Tre og by

Treteknisk Institutt v/Anders Q. Nyrud og Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)v/Michael Lommertz