Debatt

Torvet i Trondheim er for alle

Marit Solum, prosjektleder, Trond Heggem, landskapsarkitekt, Solveig Dale, rådgiver universell utforming 18. november 2020

Det er i dag en klar anbefaling fra sentralt hold å planlegge ut fra naturlige ledelinjer, skriver Trondheim kommune i sitt svar på Sigmund Asmerviks kritikk.

Foto: Kristoffer Wittrup
Trondheim Torg, sommeren 2020. Foto: Trondheim kommune

Torvet i Trondheim skal fungere i mange forskjellige situasjoner året rundt. I planleggingen har vi derfor valgt en enkel, lettlest og robust løsning som legger gode rammer for bruk. Dette har også vært førende for løsningene omkring universell utforming. Gjenkjennbare og konsekvente løsninger er viktig for god veifinning. Av den grunn er det ikke lagt opp til ledelinjer på tvers av selve torvflata. De vil ha redusert brukbarhet under alle de arrangementene som er på Torvet. Det er også viktig at hovedgangveien leder inn til bygningene som ligger rundt Torvet. Ved bruk av kjente virkemidler fra Trondheims gater, har vi derfor lagt opp til en bred gangsone med naturlig ledelinje rundt torvflata som kan brukes året rundt. 

Det er i dag en klar anbefaling fra sentralt hold å planlegge ut fra naturlige ledelinjer. Det er gjort på Torvet i Trondheim. 

En konsekvent soneinndeling gir god orientering for alle. Gangsonen er klart adskilt fra møbleringssonen inn mot den åpne plassen. Gangsonen er også adskilt fra sonen inn mot byggene med taktilt (følbart) dekke. Møbleringssonen har kontrast med lysere dekke, trær og vintergrønne planter. Bord og benker i mørke farger gir kontrast til underlaget og er med på å skille møbleringssonen fra gangsonen. Naturlige ledelinjer dannes med soneinndelingen. 

Om  vinteren varmes gangsonen opp slik at den blir is- og snøfri, og det blir trygt å ferdes. Dette gir også en visuell kontrast til møblerings- og veggsone. Belysningen understreker også soneinndelingen med jevnt, godt lys som fremhever gangsonen og danner naturlig ledelinje i mørket.

Kunstig ledelinje som taktilt dekke brukes i de tilfeller det ikke lar seg gjøre å oppnå naturlig leding. Vannrennene på tvers av Torvet er ikke tenkt som kunstige ledelinjer, men de kan selvsagt brukes som et orienteringselement for dem som ønsker å gå tvers over torvflata.

Soneinndeling for å skape orienterbarhet er det viktigste grepet som er gjort for å gjøre det nye Torvet i Trondheim universelt utformet. I tillegg er det gjort mange andre tiltak som er viktig for ulike brukergrupper som for eksempel:

  • Ingen nivåforskjeller og trinnfri adkomst til inngangspartier.
  • Fleksible sitteplasser med ryggstøtte og armlene og plass for rullestol og barnevogn inntil bord. 
  • Elektriske uttak og vannuttak i møbleringssonen slik at gangforbindelsene holdes hinderfrie uten kabelbruer for god fremkommelighet under arrangement.
  • Sansestimulering ved bruk av sildrende vann, vannspeil, taktile elementer og duftende blomster. Lyd fra fontener benyttes til orientering for synshemmede.
  • Scenen har tilkoblet teleslynge.
  • I samarbeid med Blindeforbundet og Handikapforbundet er det forsket på ulik overflatebearbeiding og kontrast på brostein med tanke på fremkommelighet og orienterbarhet.

Marit Solum, prosjektleder, Trond Heggem, landskapsarkitekt, Solveig Dale, rådgiver universell utforming

Les Sigmund Asmerviks innlegg her.