Arkitektnytt

Det er sterkt unfair å kritisere Niels Torp for forhold ved Norsk Sjøfartsmuseum som skriver seg fra lang tid før han kom inn i bildet, og som for det aller meste skriver seg fra lang tid før museets nåværende ledelse kom inn i bildet. Museets styre og ledelse har anmodet Niels Torp om assistanse for nettopp å kvalitetssikre arkitektoniske løsninger - på området Bygdøynes i den grad det kontrolleres av museet, og i museumsbygningene.

Det er lett å være enig i en rekke av de til dels gamle ting Hølaas påpeker: slitt gulvbelegg, stygge ledninger og kameraer, sprinklerrør med fæle farver, osv. Det er vel et poeng at vi har gjort eller gjør noe med det i den rehabiliteringsprosessen vi er inne i.

Jeg kjenner ikke til "merkelig vegger" som "er satt opp som korridorer", men jeg vet om en vegg som ble satt opp i utstillingene for mange år tilbake, og som er besluttet revet. I disse sammenhenger er det relevant at museets nåværende ledelse sliter med et vedlikeholdsmessig forfall som har utviklet seg over de siste 20-30 år, og som er kalkulert til mer enn 40 millioner kroner. Vi tar det etter hvert som arbeidet med rehabilitering av selve utstillingene gjør det rasjonelt.

Ny tilrettelegging av innganger, butikk, resepsjon, café, "innstapping" av redningsskøyter osv er museale avgjørelser som har å gjøre med tilrettelegging for publikum og gjennomføring av museets formidlingsoppgaver. I slike sammenhenger lytter vi svært gjerne til gode arkitekters råd, men har selv som ansvar å sørge for at museet fungerer som museum.