Bred oversikt, ikke kanon
I siste nummer av Arkitektnytt er jeg som kurator intervjuet om utstillingen «Et sted å være. Norsk samtidsarkitektur 2011–2016». Det er litt uheldig å ha tysk som morsmål og bli intervjuet på mitt noe upresise muntlige norsk. Derfor noen få presiseringer:
Flere av de tidligere samtidsarkitekturutstillinger har vært juryerte gruppeutstillinger. Årets utstilling er kuratert, og som kurator er jeg ansvarlig både for valg av prosjekter og utstillingskonsept. Min intensjon har ikke vært å foreslå en «kanon» av de beste norske arkitekturprosjektene fra de siste fem årene, eller gi en bred oversikt som dekker alle typer bygninger, men å belyse noen linjer i norsk samtidsarkitektur ved hjelp av gode, og etter min mening typiske og interessante prosjekter.
Kategoriene «bosted», «skjul», «transformasjon», «gjenskaping» og «byens hjerte» er både et grunnlag for å velge og ordne prosjektene i utstillingens hovedinstallasjon. Anne Marit Lunde var ikke kommunikasjonsansvarlig for utstillingen, slik det står i intervjuet, men denne gang det vi på Nasjonalmuseet kaller «kurator formidling», med ansvar for tekster, arrangementer og katalog, ikke utvalg.
Den første samtidsarkitekturutstillingen ble presentert av Arkitekturmuseet i 1978, ikke 1976.
Markus Richter, kurator
Fra utstillingen: Vardehaugen arkitekters Vindheim-hytte. Foto Rasmus Norlander