Arkitektnytt

Jeg setter stor pris på Harald N. Røstviks innlegg om Arkitektur N. Rent faktisk er innlegget fullt av feil, men jeg sporer et engasjement jeg virkelig verdsetter. Kanskje er det for lite rabulisme og for mye redsel for å fremstå som ukorrekt blant norske arkitekter. Entusiasmen for klimasaken deler vi også, fullt og helt.

Men siden innlegget er såpass innfallsrikt, vil jeg kort svare ut de to mest sentrale punktene i Røstviks kritikk.

• «Klimaviktige prosjekter omtales ikke, eller de gis frimerkestørrelse oppslag», skriver Røstvik. Det er feil. Prosjekter som Borg Havn eller Drøbak Montessoriskole har i løpet av det siste året fått store oppslag i kraft av statusen som de mest bærekraftige husene vi har innen disse sektorene. Videre er hele nr. 04 viet gjenbruk av gamle hus, noe som jo er neste store megatrend innen bærekraftig arkitektur etter at vi vider ut interessefeltet fra passivhus og U-verdier. Vi arbeider akkurat nå med en storstilt sak om vindmøller for neste nummer. Osv.
• Røstviks velger å begrense seg til ett enkeltstående eksempel på dårlig dekning av miljøvennlig arkitektur. Dette er Helen & Hards sommerhus på Reilstad. Jeg respekterer at han mener vi ikke skulle omtalt huset. Men er samtidig helt uenig. Å presentere sentrale verk fra våre viktigste arkitekter er kjernen i bladets mandat – og det solklart mest etterspurte stoffet blant NALs medlemmer. Og om Røstevik mener at Helen & Hard ikke har flyttet grensene for innovativ bruk i norsk arkitektur, eller at passivhus-standard er så defensivt at huset av den grunn ikke fortjener omtale, er også det en vurdering jeg ikke deler.

Jeg opplever det forfriskende at én enkelt anmeldelse av et hus tegnet av et av våre mest fremtredende kontorer kan frembringe en slik forargelse. Men synes nok det er litt synd om vi dermed skal miste gangsynet fullstendig.

Når det er sagt: Arkitektur N fylte 100 år i 2019. Det har vi markert gjennom hele årgangen ved å løfte frem deler av bladets rike historie. Snart står 2020 for tur. Og vi kommer til å markere det med en hel årgang viet bærekraft som overordnet tema for alle utgaver. Jeg håper dermed at det vil innebære en ny frisk der gammel uenighet kan skrinlegges og at vi sammen kan arbeide med å adressere – og på sikt løse – vår tids store utfordring.