NALs Konkurransekomité har takket nei til invitasjon fra Statsbygg om å oppnevne én juryrepresentant til den begrensede prosjektkonkurransen om nybygg for Bergverksmuseet på Kongsberg.
NALs hovedbegrunnelse er at Statsbygg igjen ønsker å benytte prosedyren med å forhandle parallelt med alle premievinnerne om selve oppdragstildelingen. Det opplyses at juryen skal rangere de premierte, men at firmaene ikke vil få kunnskap om denne rangeringen før etter at forhandlingene er avsluttet.
Vi kan se behovet for parallelle forhandlinger i en åpen konkurranse, men i en begrenset konkurranse, der deltakerne er valgt ut etter grundige vurderinger i en prekvalifiseringsprosess, er metoden lite hensiktsmessig. NAL mener at juryens avgjørelse i Plan- og designkonkurranser skal respekteres, og anbefaler at forhandlinger først føres med én vinner.
I tillegg finner vi at premiebeløpet på 150.000 kroner til hver av de fem deltakerne er for lavt til å kunne forsvares. Vi legger her vekt på at det skal prekvalifiseres hele rådgivergrupper som konkurransedeltakere og at det, i tillegg til en krevende formgivingsoppgave og krav om innlevering av fysisk modell, også skal utarbeides forslag til utstillingskonsept.
NAL har forut for annonsering av konkurransen ved flere anledninger bedt om å komme i dialog om konkurranseform og program, men forgjeves. Da invitasjonen til å oppnevne ett jurymedlem først kom, ble det presisert at det ikke gis anledning til noen form for involvering fra NALs side. NAL har nå oppfordret Statsbygg til å endre prosedyren for gjennomføring av konkurransen og bedt om et møte om saken, men har pr. idag ikke mottatt noen tilbakemelding. Sett i forhold til den nylig etablerte statlige arkitekturpolitikken og Statsbyggs forventede rolle som viktig aktør i gjennomføringen av denne, er dette skuffende.
Forhandlingsprosedyrer - en tydeliggjøring av NALs standpunkt NAL har fått noen kommentarer om at vår holdning til spørsmålet om forhandlinger etter en arkitektkonkurranse er noe uklart. Vi vil forsøke å tydeliggjøre dette.
I Statsbyggs åpne arkitektkonkurranse om samisk kultursenter på Snåsa valgte NAL å takke nei til juryoppnevning, og gikk i tillegg ut med en anbefaling til landets arkitekter om ikke å delta i konkurransen. NAL var kritisk til forhandlingsopplegget, men også til at konkurransen for øvrig innebar dårlige vilkår for deltagerne.
Nasjonalmuseums-konkurransen var også en åpen arkitektkonkurranse, men ble gjennomført i 2 faser, der de seks beste fra den åpne fasen konkurrerte videre i en honorert fase 2 under fortsatt anonymitet. Også her protesterte NAL overfor Statsbygg mot at det etterpå skulle føres parallelle forhandlinger med tre likestilte vinnere. Etter grundige drøftelser med Statsbygg valgte NAL å gå med på dette, fordi vi mottok forsikringer om at premissene for disse forhandlingene ville være slik at konkurransens vinner med stor sannsynlighet ville bli tildelt oppdraget. På denne bakgrunn oppnevnte NAL to jurymedlemmer og påtok seg oppgaven som Konkurransefunksjonær som betalt oppdrag for Statsbygg.
I den begrensede arkitektkonkurransen om nybygg for Bergverksmuseet på Kongsberg, har NAL igjen takket nei til å oppnevne jurymedlem. Igjen er det prosedyren med parallelle forhandlinger som er det primære ankepunkt. Her vil man i likhet med på Snåsa, men i motsetning til Nasjonalmuseet, ikke offentliggjøre juryens rangering av vinnerutkastene før etter at forhandlinger og oppdragstildeling er fullført. I tillegg mener vi at premiebeløpene står i misforhold til oppgavens omfang. I dette tilfellet er alle deltakerne prekvalifisert og allerede anerkjent av Statsbygg som kompetente til å påta seg det etterfølgende oppdrag.
Kravene som i en del tilfeller stilles til arkitektene i konkurranse med forhandling kan være svært ressurskrevende for arkitektene, som allerede har nedlagt betydelig innsats i tidligere konkurransefaser. Dersom muligheten til å bli tildelt oppdraget er liten ut fra kriteriene for tildeling, er parallelle forhandlinger et problem - mer enn en mulighet - for premierte deltagere. I en juridisk betenkning, utført av advokat Bjørg Ven, fastslås det at sekvensielle forhandlinger er fullt tillatt, og at man slett ikke er forpliktet til parallelle forhandlinger når det i Plan- og designkonkurransen kåres én vinner, en 2. premie og en 3. premie. NAL mener at en slik prosedyre er bedre egnet, både for å få realisert beste prosjekt, og for ikke å belaste arkitektene med ytterligere og unødig konkurransearbeid.
NAL er bekymret over utviklingen i konkurransemarkedet, der den kulturelle og faglige betydningen av arkitektkonkurransene svekkes. Vi trenger gode forbilder og kvalitet i arkitekturen, og NAL vil arbeide for at beste prosjekt blir oppført. Arkitektkonkurranser må ikke reduseres til ressurskrevende, forretningmessige prosedyrer for tildeling av oppdrag, der juryen fratas mye av sin betydning og ansvar.
Ved ikke å rangere vinnere og offentliggjøre juryens vurderinger, reduseres offentligheten sin mulighet til å gjøre seg opp egne kvalifiserte meninger. Parallelle forhandlinger skaper ikke den begeistring og oppmerksomhet omkring en vinner som kan gi prosjektet et løft fram mot finansierings- og realiseringsprosessen. Arkitektenes konkurransekultur er unik, og innebærer at arkitekter er villige til å nedlegge betydelige ressurser i konkurranser. Men svært mange opplever at denne kulturen er under et press som nærmer seg grensen for hva arkitektkontorene tåler. Konsekvensen av dårlige vilkår for arkitektene og arkitekturen i konkurransene er til syvende og sist dårligere kvalitet.
NAL og NALs Konkurransekomite anser at dette er verdier og prinsipper det er viktig å kjempe for. Vi vil snarlig drøfte dette med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som er det departementet som gir rammene for Statsbyggs virksomhet.
Vi kan se behovet for parallelle forhandlinger i en åpen konkurranse, men i en begrenset konkurranse, der deltakerne er valgt ut etter grundige vurderinger i en prekvalifiseringsprosess, er metoden lite hensiktsmessig. NAL mener at juryens avgjørelse i Plan- og designkonkurranser skal respekteres, og anbefaler at forhandlinger først føres med én vinner.
I tillegg finner vi at premiebeløpet på 150.000 kroner til hver av de fem deltakerne er for lavt til å kunne forsvares. Vi legger her vekt på at det skal prekvalifiseres hele rådgivergrupper som konkurransedeltakere og at det, i tillegg til en krevende formgivingsoppgave og krav om innlevering av fysisk modell, også skal utarbeides forslag til utstillingskonsept.
NAL har forut for annonsering av konkurransen ved flere anledninger bedt om å komme i dialog om konkurranseform og program, men forgjeves. Da invitasjonen til å oppnevne ett jurymedlem først kom, ble det presisert at det ikke gis anledning til noen form for involvering fra NALs side. NAL har nå oppfordret Statsbygg til å endre prosedyren for gjennomføring av konkurransen og bedt om et møte om saken, men har pr. idag ikke mottatt noen tilbakemelding. Sett i forhold til den nylig etablerte statlige arkitekturpolitikken og Statsbyggs forventede rolle som viktig aktør i gjennomføringen av denne, er dette skuffende.
Forhandlingsprosedyrer - en tydeliggjøring av NALs standpunkt NAL har fått noen kommentarer om at vår holdning til spørsmålet om forhandlinger etter en arkitektkonkurranse er noe uklart. Vi vil forsøke å tydeliggjøre dette.
I Statsbyggs åpne arkitektkonkurranse om samisk kultursenter på Snåsa valgte NAL å takke nei til juryoppnevning, og gikk i tillegg ut med en anbefaling til landets arkitekter om ikke å delta i konkurransen. NAL var kritisk til forhandlingsopplegget, men også til at konkurransen for øvrig innebar dårlige vilkår for deltagerne.
Nasjonalmuseums-konkurransen var også en åpen arkitektkonkurranse, men ble gjennomført i 2 faser, der de seks beste fra den åpne fasen konkurrerte videre i en honorert fase 2 under fortsatt anonymitet. Også her protesterte NAL overfor Statsbygg mot at det etterpå skulle føres parallelle forhandlinger med tre likestilte vinnere. Etter grundige drøftelser med Statsbygg valgte NAL å gå med på dette, fordi vi mottok forsikringer om at premissene for disse forhandlingene ville være slik at konkurransens vinner med stor sannsynlighet ville bli tildelt oppdraget. På denne bakgrunn oppnevnte NAL to jurymedlemmer og påtok seg oppgaven som Konkurransefunksjonær som betalt oppdrag for Statsbygg.
I den begrensede arkitektkonkurransen om nybygg for Bergverksmuseet på Kongsberg, har NAL igjen takket nei til å oppnevne jurymedlem. Igjen er det prosedyren med parallelle forhandlinger som er det primære ankepunkt. Her vil man i likhet med på Snåsa, men i motsetning til Nasjonalmuseet, ikke offentliggjøre juryens rangering av vinnerutkastene før etter at forhandlinger og oppdragstildeling er fullført. I tillegg mener vi at premiebeløpene står i misforhold til oppgavens omfang. I dette tilfellet er alle deltakerne prekvalifisert og allerede anerkjent av Statsbygg som kompetente til å påta seg det etterfølgende oppdrag.
Kravene som i en del tilfeller stilles til arkitektene i konkurranse med forhandling kan være svært ressurskrevende for arkitektene, som allerede har nedlagt betydelig innsats i tidligere konkurransefaser. Dersom muligheten til å bli tildelt oppdraget er liten ut fra kriteriene for tildeling, er parallelle forhandlinger et problem - mer enn en mulighet - for premierte deltagere. I en juridisk betenkning, utført av advokat Bjørg Ven, fastslås det at sekvensielle forhandlinger er fullt tillatt, og at man slett ikke er forpliktet til parallelle forhandlinger når det i Plan- og designkonkurransen kåres én vinner, en 2. premie og en 3. premie. NAL mener at en slik prosedyre er bedre egnet, både for å få realisert beste prosjekt, og for ikke å belaste arkitektene med ytterligere og unødig konkurransearbeid.
"Staten skal være forbilde"
Dette er et av seks innsatsområder i regjeringens arkitekturpolitikk arkitektur.nå. Et annet er "Byer og tettsteder skal utvikles med arkitektur av god kvalitet". Statsbygg danner forbilde for andre offentlige byggherrer også når det gjelder prosedyrer for anskaffelser, og noen konkurranseformer er mer egnet til å frambringe god kvalitet enn andre.NAL er bekymret over utviklingen i konkurransemarkedet, der den kulturelle og faglige betydningen av arkitektkonkurransene svekkes. Vi trenger gode forbilder og kvalitet i arkitekturen, og NAL vil arbeide for at beste prosjekt blir oppført. Arkitektkonkurranser må ikke reduseres til ressurskrevende, forretningmessige prosedyrer for tildeling av oppdrag, der juryen fratas mye av sin betydning og ansvar.
Ved ikke å rangere vinnere og offentliggjøre juryens vurderinger, reduseres offentligheten sin mulighet til å gjøre seg opp egne kvalifiserte meninger. Parallelle forhandlinger skaper ikke den begeistring og oppmerksomhet omkring en vinner som kan gi prosjektet et løft fram mot finansierings- og realiseringsprosessen. Arkitektenes konkurransekultur er unik, og innebærer at arkitekter er villige til å nedlegge betydelige ressurser i konkurranser. Men svært mange opplever at denne kulturen er under et press som nærmer seg grensen for hva arkitektkontorene tåler. Konsekvensen av dårlige vilkår for arkitektene og arkitekturen i konkurransene er til syvende og sist dårligere kvalitet.
NAL og NALs Konkurransekomite anser at dette er verdier og prinsipper det er viktig å kjempe for. Vi vil snarlig drøfte dette med Fornyings- og administrasjonsdepartementet, som er det departementet som gir rammene for Statsbyggs virksomhet.