Debatt

– Svolvær trenger helhetlig byutvikling

Ole Wiig, arkitekt og direktør i NSW arkitektur 13. februar 2020

Ønsker du virkelig å ødelegge Svolvær på denne måten? spør arkitekt Ole Wiig, som utfordrer Christian Ringnes' store hotellplaner i Svolvær. Nå vil arkitekten invitere utvikleren på lunsj. 

Dette debattinnlegget ble først trykket i Lofotposten på nett og papir 13. februar. 

Kjære Christian (Ringnes)! 

Vi er begge glade i Svolvær. Du kommer fra Oslo og jeg kommer fra Trondheim, men vi synes begge at Svolvær er Lofotens vakreste by. Jeg har hatt gleden av å arbeide med by- og stedsutvikling i Svolvær og andre deler av Lofoten i snart 15 år og de siste 12 årene med arkitektkontor etablert i byen.

Tidlig på 1900-tallet gikk Svolvær fra å være et av mange fiskevær i Lofoten til å bli et tettsted med stor befolkningsvekst og sterk økonomisk vekst. I 1918 fikk Svolvær bystatus.

I 1923 ble det holdt en arkitektkonkurranse blant Norges dyktigste arkitekter, hvor trondhjemmeren Sverre Pedersen vant konkurransen om utvikling av dette vakre stedet i Lofoten med mottoet «Balance».

Siden har Svolvær utviklet seg til en spennende by omgitt av vakre fjell og med fokus på havnebassenget og som både du og jeg er glad i.

Pedersens siktlinjer

Det er ikke lenge siden forrige gang byplanen var oppe til revisjon. Da bestemte politikerne at viktige landemerker, møtesteder og siktlinjer i byplanen til Sverre Pedersen skulle opprettholdes og at eventuelle høyere hus måtte legges på steder hvor de ikke dominerte over Svolvær kirke og andre viktige landemerker, men hvor de lettere kunne innpasses i omgivelsene.

Bygningsstrukturen i Svolvær sentrum består i stor grad av kvartaler, sammensatt av mange små enkeltbygninger. Kvartalsstørrelsen er relativt liten og varierer i hovedsak rundt 70 meter brede, mens i Vestfjordgata og omegn, hvor du ønsker ditt store og høye hotell, er kvartalene bare 40–50 meter brede. I sentrum er store deler av bebyggelsen eldre bygårder med inntil 3 etasjer.

Hamonisk samspill

Bebyggelsen mot havnepromenaden i Svolvær er blitt endret med forskjellige arkitektoniske uttrykk, men i et harmonisk samspill og målestokk og med tilnærmet samme etasjeantall (5-6 etasjers bygninger). Det er blitt en fin arkitektonisk rekke langs kaikanten i Svolvær med god variasjon, men ditt forslag til høyhushotell er stikk i strid med det som er etablert som en fin rekke. Hotellet ditt vil fremstå som et fremmedelement som skytes langt over hustakene.

Lofoten skal og må ha fantastiske hoteller, men da må de ligge på riktig sted, ikke som en høy koloss i et etablert byområde.  Det vil gi helt nye og fremmede proporsjoner i Svolvær. Du eier jo også Vestfjord hotelltomten. Her ligger det godt til rette for et stort og spektakulært hotell.

Mange ledige tomter

Christian, Jeg kjenner deg som en generøs person som har gitt både fontener og skulpturer til flere steder i Oslo, og nå også en skulptur til Langåsparken i Svolvær. Med din gode kulturelle bakgrunn og store interesse for kunst og kultur, ønsker du virkelig å ødelegge Svolvær på denne måten?

Du har sikkert lagt merke til at det er mange ledige tomter i Svolvær sentrum som «skriker» etter nye og veltilpassede bygningsvolumer. Enkelte gater oppleves som en «tanngard» som mangler flere tenner. Det gjelder blant annet Vestfjordgata. Hvorfor skyte opp en uønsket støttann i dette området? Tette hullene i tanngarden er det som Svolvær trenger mer enn noe annet. Så hvorfor ikke heller kaste dine øyne på de ledige tomtene i sentrum og derved bidra positivt til Svolværs helhetlige byutvikling? 

Dersom ditt ønske blir realisert vil vi også miste utsikten mot Svolværgeita når vi ser langs Vestfjordgata. 

Bedre anvendt et annet sted

Det er flott at du ønsker å investere store penger i Svolvær og derigjennom legge til rette for den økende turismen og ikke minst med nye arbeidsplasser. Men burde ikke dine penger være anvendt på en bedre måte og på mer egnede steder i byen, som et positivt bidrag til den helhetlige byutviklingen?

Hotellet ditt bryter både med skyline og målestokk og får større konsekvenser for et liten by som  Svolvær, tett på naturen, enn i en større by. Det er også derfor jeg er spesielt opptatt av dette som arkitekt og ser det med andre fagøyne enn deg. Min bakgrunn og kompetanse ser jeg det kanskje også lenger enn deg i denne saken?

Hva med ettermælet?

Som du vet er det ikke bare jeg som har stilt spørsmål ved høyhuset ditt. Olav Thon stod frem i Lofotposten nylig og minnet deg om at Svolvær er et smykke som du ikke må ødelegge, godt etterfulgt av  Erik Drechsler som minnet deg om at det går an å drive med turisme i Lofoten uten å bygge høyhus. Begge to er avanserte eiendomsutviklere som har vist at det er mulig å bygge mer tilpasset stedet enn i disharmoni med det. Hvorfor ikke lytte til Thon og Drechsler?

Jeg er opptatt av at du fortsatt skal kunne oppfattes som en dyktig og reflektert eiendomsutvikler, og ikke en som gjorde sitt beste for å ødelegge Svolvær. Er det et slikt ettermæle du ønsker? Jeg unner deg bedre enn det!

Siden vi begge er glade i Svolvær og begge er opptatt av byens utvikling, håper jeg å få anledning til å utdype mine tanker med deg. Kan jeg derfor få invitere deg til lunsj for en hyggelig og konstruktiv Svolvær-prat?